Gå til innhold

1 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,

Rosa Iakovleva er en kulturinstitusjon i seg selv.

Foto: Rosa Iakovleva er en kulturinstitusjon i seg selv.

En samisk kulturbærer på Kola

30. januar 2009. Olav Dahle Svanholm

Takket være Rosas engasjement for det samiske gjennom et langt liv, er det i dag mange på Kola som tar med seg språk og tradisjoner videre. Hun er også opptatt av at Guds ord får innpass i de samiske miljøene.

I landsbyen Laparskaja noen mil sør for Murmansk arrangeres det hvert år en samisk festival. Mye folk kommer tilreisende for å få med seg sang, musikk, dans og leiker; alt med tilknytning til samiske tradisjoner.
Hun som organiserer danse- og musikk-innslagene heter Rosa Iakovleva, en eldre kvinne med stort pågangsmot og varmt hjerte for samisk kultur. Og veldig glad i barn og ungdom!
- Jeg er født her i denne landsbyen, forteller hun.
- Her har jeg gått på skole. Og her har jeg selv arbeidet som lærer i barneskolen i mange år. Jeg har vært lærer for to generasjoner barn.

Samisk språk og tradisjoner
- Men du har ikke bare mottatt lønn for å lære barna regning og skriving. Det sies at du har vært lærer på fritida også?
- Ja da, jeg har undervist i samisk språk bestandig. Ikke bare her i Laparskaja, men andre steder også. Det er kurser som organiseres av Samemisjonen og Samerådet.
- Hvem er det som vil lære seg samisk?
- Nå er det mest voksne, men også barn. Tidligere var det barna jeg underviste i samisk.
- Er det mye bøker som er laget på samisk?
- Ikke mye, forteller Rosa. Det er noen samlinger av sagn og eventyr. Og så er noen bibeltekster for barn trykket opp. De bruker jeg mye. Det er veldig viktig å ta vare på det samiske. Derfor er slike festivaler så betydningsfulle. Da utveksles sanger og tradisjoner fra forskjellige steder. Jeg ser for eksempel at joik og gamle samiske sanger er hentet fram igjen fra den gangen jeg var ung.
- Du har vært i Norge også?
- Ja, jeg var med en gruppe barn på besøk i Finnmark. Det var spennende. Det er veldig mye likt i den samiske kulturen i Norge og Russland. Jeg la merke til at det er mye større ordforråd i det norske nordsamiske språket.

Klikk på bildet for å forstørre. (Foto: Olav D. Svanholm) Jesu dåpsdag
Rosa opplever med stor smerte og sorg at reindriften er borte i Laparskaja, og det går også dårlig generelt på Kola. Det er få ungdommer som vil utdanne seg i reindriftsnæringen.
- Jeg husker før i tiden, forteller hun. Da vandret vi sammen med reinen. Og rundt kalvinga etter påske kom presten og læreren og besøkte oss. Det var en spennende tid. Vi fisket laks i fjorden som vi solgte. Og torsk og andre fiskeslag spiste vi selv.

Rosas søster, Ljybava Sobakina, er kommet til. Plutselig tar samtalen over og blir en mimrestund fra da de var småjenter. De minnes for eksempel den spesielle dagen 9.januar, dagen for Jesu dåp.
- Da er det tradisjon her i Russland at vi oppsøker et vann, lager et hull i isen, og bader samtidig som presten velsigner oss, forteller Rosa. – Men før i tiden, da kjørte vi både reinen med pulk og folk oppi ut i det iskalde vatnet. Folk og dyr mottok så velsignelsen av den ortodokse presten. Rosa og Ljybava skratter høyt når de tenker tilbake på dette. 

Rosa er sannelig ei driftig dame. En kulturinstitusjon i seg selv. Det er også hun som arrangerer møtene når Samemisjonen besøker landsbyen. 

Last ned alle artiklene som Word-dokument
Last ned bilder (zip-fil)