Gå til innhold

72 Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,

- Johannesevangeliet eller Lukasevangeliet er fine steder å begynne å lese for helt nye bibellesere, sier Sergei Gegeluk.

Foto: - Johannesevangeliet eller Lukasevangeliet er fine steder å begynne å lese for helt nye bibellesere, sier Sergei Gegeluk.

Vi må tilberede Guds ord for folk så de får lyst til å smake

30. januar 2009. Olav Dahle Svanholm

Fengselsoppholdet på Kola ga Sergei god tid til å kjempe med Gud og bli kjent med hans ord.

Sergei Gegeluk (58) betrakter livet sitt i et langt perspektiv. Var det bestemor i Ukraina som leste Bibelen på gammelslavisk som sådde det første frø?
På møtet i baptistkirken i Murmansk er Sergei en av de første som ankommer. Han har med seg en stor, svart bibel som han plasserer trygt på benken ved siden av seg.
- Hvordan var din vei til å bli en bibelleser, spør jeg.
Sergei tenker seg litt om, og så begynner han å fortelle en spennende beretning som også inkluderer mye av Vest-Russlands nyere historie.

Ukraina
- Da må jeg starte for 19 år siden, sier han. – Nei, jeg må lenger tilbake, jeg begynner med bestemor og tida like etter den russiske revolusjon, 80-90 år siden. Mormor var opprinnelig polsk og derfor katolsk, men da hun bodde i Ukraina måtte hun konvertere til den ortodokse kirken. Hun var veldig godt utdannet, kunne gresk, latin og gammelslavisk. Like etter revolusjonen ble det hungersnød i Ukraina, Lenin og kommunistene for veldig hardt fram. Mormor ble leder for menighetsrådet. Det fantes nesten ingen menn fordi de var ført bort eller arrestert. Familien hennes var ganske rik, og politikken var slik at de som hadde mye skulle straffes hardere enn andre. Det gikk rykter om at hun skulle arresteres, og derfor flyktet hun i 1929. Min mor var yngst i søskenflokken og bare fem år den gangen. Familien flyktet til Vest-Ukraina.

Salmenes bok på gammelslavisk
- Da jeg var fem år kunne jeg lese og skrive, fortsetter Sergei. – Mor hadde en stor utgave av Salmenes bok. En svær bok med skinnpermer og metallbeslag rundt kanten. Første bokstav i hvert kapittel var rikt utformet og et kunstverk i seg selv. Jeg elsket denne boken og likte å lese i den. Men den var skrevet på gammelslavisk så jeg forsto ingen ting. 
Mor tok meg av og til med til den ortodokse kirken. Jeg minnes særlig den spesielle lukten i den kirken. Det var en gammel trekirke med spesielt god akustikk.
Mor ble etter hvert med i kommunistpartiet og ble leder der også. Etterpå hørte jeg veldig lite om Gud hjemme, og så aldri noen annen bibel. Far var leder i et kirkekor i ungdomstida, men etterpå gikk han også bort fra Gud.
Årene gikk, jeg ble voksen og flyttet hjemmefra. Da mor var 50 år omvendte hun seg til Gud. Hun fortalte meg at hun sto med bibelen i den ene hånda, og medlemskortet til kommunistpartiet i den andre hånda. Hun var overbevist om han hun måtte velge mellom de to, og la bort det kommunistiske medlemskapet. Jeg bodde i Murmansk den gangen og hadde ikke så mye kontakt med familien.

I fengslet
I Murmansk drev jeg med business. Det var egentlig forbudt, og i januar 1986 ble jeg arrestert av KGB for smugling og spekulering. Jeg fikk en dom på 7 år i et fengsel for økonomiske forbrytere som meg.
En dag fikk jeg besøk av mor og bror min. Hun fortalte meg om Gud og vitnet om sin tro. Jeg brydde meg ikke så mye om det, fordi mor og far var ikke noe forbilde for meg på den tiden. Allikevel fødtes et ønske i meg om å lese i Bibelen selv, men det fantes ingen bibel å lese i.
I 1990 ble fengslet lagt ned og omorganisering trådde i kraft. Vi innsatte ble sendt til andre steder, jeg til byen Monchegorsk på Kola, hvor jeg arbeidet på en betongfabrikk i en slags åpen soning. Interessen for det mor hadde fortalt hadde vokst i meg. Jeg skrev brev til henne, og en gang hun kom på besøk gav hun meg en bibel.

Tørst etter å lese
Det var et stort øyeblikk i livet mitt å sitte med min egen bibel. Jeg hadde en hunger, en tørst etter å begynne å lese. Som en alkoholiker som sitter med flaska foran seg. Jeg var helt overbevist om at denne boka sa Guds ord og at det var Sannheten jeg hadde foran meg.
Jeg begynte å lese på første side. Samtidig ba jeg til Gud om å få gaven til å forstå ham. Mye av det jeg leste forsto jeg ikke, noe hadde jeg hørt før. Jeg leste systematisk, noen kapitler hver dag. Gjennom lesningen prøvde jeg å forestille meg hvordan Gud var og lage meg et bilde av ham.

Etter kommunismen
Nå var Sovjet-tida over, og kommunismen var falt. Det var blitt tillatt å drive business igjen, så egentlig var det en gylden tid for meg. Men jeg var bare opptatt av å lese i bibelen min. Mye av det jeg leste var jeg uenig i. Andre ting virket det som jeg hadde lest før. Hadde jeg hatt drømmer? Samtidig snakket jeg mye med Gud. Han var som en vegg jeg kunne slå og sparke på, den sto der like solid og trygt etterpå.
Da jeg kom til Forkynneren i Det gamle testamentet, var jeg plutselig enig i alt jeg leste. Jeg opplevde en enhet der alt stemte. Omtrent som beskrivelsen av Salomos tempel, der steinene passet perfekt sammen uten at det var huller og åpenrom.
Senere kom jeg til evangeliene. Jeg leste om Jesu korsfestelse i Matteusevangeliet. Jeg levde meg sånn inn i stoffet at jeg holdt på å dra ut for å drepe dem som gjorde vondt mot Jesus.
Etter hvert tok jeg opp igjen min forretningsvirksomhet. Jeg hadde en del kontakt med finner og en norsk sjømann. De fortalte om baptistkirken i Murmansk. Og her har jeg fått veldig mye for troen min. Selve huset er ikke viktig, men menneskene. Jeg får veldig mye gjennom prekener, og gjennom fellesskapet i menigheten. Og her får jeg svar på mange av spørsmålene mine.

Klikk på bildet for å forstørre. (Foto: Dag K. Smemo) Som å lage omelett
- Du har virkelig kjempet for å lære Gud å kjenne. Hvilket råd vil du gi til dem som skal lese i Bibelen for første gang?
- Jeg har kjent meg ledet av Gud. Den tørsten jeg følte da jeg fikk den første bibelen fra mor tror jeg var noe Gud hadde gitt meg. Og i tida i fengslet ser jeg også at jeg var under Guds beskyttelse. Jeg har bestandig vært en muskuløs mann. Og i fengslet gikk jeg med et sinne og en ondskap inne i meg som var farlig. Bare Guds beskyttelse hindret meg fra å drepe noen den tiden.
Jeg er opptatt av at vi må tilberede Guds ord for folk, slik at de får lyst til å møte ham og lese hans ord. Jeg er engasjert i et arbeid rettet mot de hjemløse i Murmansk. Jeg ønsker å veilede dem til Gud, men de må finne fram selv.
Det er som å lage en omelett. Jeg kan fortelle deg hvordan jeg skjærer opp saftige skinkebiter, løk og glinsende tomater. Jeg knuser egg, og blander det hele sammen mens god duft fylles i rommet. Kokeplata settes på, det freser i panna, og røra forvandles litt etter litt til en gyllenbrun, saftig kake. Har du lyst til å smake?
Slik må vi også forberede folk slik at de virkelig får lyst til å smake Guds ord. Det tror jeg er veldig viktig. Når det gjelder konkrete råd, sier jeg ofte at Johannesevangeliet eller Lukasevangeliet er fine steder å begynne å lese for helt nye bibellesere.

Last ned alle artiklene som Word-dokument
Last ned bilder (zip-fil)