Gå til innhold

1 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,

Havana er hovedstaden på Cuba.

Foto: Havana er hovedstaden på Cuba.

Cuba et sted mellom himmel og helvete

11. januar 2010. Andrew

Cuba har i nesten 50 år har lidd under en handelsblokade iverksatt av USA. Dette, sammen med at støtten fra Sovjet forsvant etter Sovjetunionens fall, har gjort at Cuba på mange måter nå er utarmet. Mye av øya ser fattig ut.

Last ned word-fil 
Last ned bilder

Selv om det er mye imponerende arkitektur, både gammel og ny, ser en stor andel av bygningene ut til å trenge rehabilitering. Veiene har store hull, og overalt er de store, gamle amerikanske bilene fra 50-årene som øya er så kjent for. Noen ser ut som skinnende museumsgjenstander, andre hoster eksos, mens enda flere ligger - minus hjul - i veikanten.

Imponerende helsevesen
Men en skal alltid være forsiktig med å dømme etter utseendet. Da handelsprivilegiene knyttet til Sovjetunionen tok slutt, og dette førte til en stor økonomisk krise på 1990-tallet, ble resultatet på lengre sikt en magrere økonomi som hadde noe å lære den delen av verden som endelig innså at den må gjøre noe med sin skjødesløse framferd.

De siste 50 år har kubanerne, delvis takket være sin muntre freidighet og sin sunne rådsnarhet, mestret vanskelighetene som er lagt på dem. Og utenlands beundres Cuba for å ha greid å opprettholde et imponerende nivå på helsevesen, utdanning og lesekyndighet, under de mest ugunstige omstendigheter.

Likevel vil en besøkende synes at den tilgang de 11 millioner utdannede borgerne har til informasjon og informasjonsteknologi, er relativt dårlig. Aviskiosker finnes ikke, og Cubas ene nasjonale dagsavis er et rent offisielt kommunistorgan. Det finnes små bokboder ved turistattraksjonene, men bøkene som er til salgs der, er begrenset til drøfting av kubansk politikk, og en besøkende kan gå rundt i Havanna en hel dag uten å se en vanlig bokhandel.

Få telefoner
Telefonkiosker er vanlige, men antall private telefoner er lavt, omtrent en for hver tiende familie. Mobiltelefoner ble ikke solgt til hvem som helst før i fjor, og de billigste kostet da mer enn ni statlige månedslønner.

Folk flest har heller ikke tilgang til internett eller epost. Internet er tilgjengelig, men prisen er urimelig høy. Det er ingen internett-cafeer, og på Nasjonalbiblioteket for vitenskap og teknologi i Havannas praktfulle Capitolbygning vil en times internettbruk koste en kubansk statsborger omtrent halve månedslønna. Til og med på regjeringsnivå må ansatte som har tilgang til internett, begrense bruken til ca. 15 timer per måned.

Selv uten internett er computere ekstremt kostbare: mellom fem og sju tusen kroner. Til sammenligning er en lærerlønn omtrent 1 800 kroner per år. Og selv om en kan se studenter som ivrig bruker computere – uten internett-tilkobling – i offentlige biblioteker, er de selv langt fra å ha egen PC, ikke mange har en skrivemaskin en gang.

Matrasjoner
Selv om en besøkende kanskje ikke merker det, er matfordelingen regulert ved rasjonering. I en artikkel (2007) om Cubas helsevesen skrev den britiske avisen The Guardian detaljert om en voksen kubaners månedlige matrasjon: 3,8 kg ris, 283 g tørkede bønner, 2,3 kg sukker, 3 kg kaffe, omtrent to kopper matolje, 10 egg, 226 g pasta, 1,8 kg poteter, 30 rundstykker, 283 g fisk, 226 g kylling og så videre …

Men det en besøkende vil legge merke til, er at alminnelige butikker ikke prøver å dra oppmerksomhet til seg selv slik vi ser det i andre land. Særlig i gamle Havanna har de dårlige skilt og er svakt opplyst, slik at de ikke akkurat oppmuntrer den tilfeldig besøkende til å komme innom. Selv i Miramar som er full av ambassader og høypris-hoteller for turister, virker supermarkedet lite appetittvekkende for øyne som er vant til hyllemeter med tilbud om endeløse variasjoner av ett produkt.

Til tross for alle de gamle amerikanske bilmerkene Chevrolet, Buick, Plymouth og lignende er det svært få som eier egen bil. Bilene og bensinen – ca. $ 1 per liter - koster mye. Så folk drar god nytte av andre former for transport, særlig sykkel, motorsykkel med sidevogn og hestekjøretøyer. Haiking er også en viktig del av det daglige reiselivet, særlig fra en by til en annen, men også for reiser innen Havanna. Og, som i Afrika, kan en ofte se folk som går langs veikanten, langt fra nærmeste tettbebyggelse.

Utholdende
Men til tross for alle de ufordelaktige sammenligningene som en besøkende fra Vesten må gjøre, ville det være overflatisk og nedlatende å synes synd på kubanerne fordi de ikke lever som i et vestlig forbrukersamfunn. På mange områder – slik som energiforbruk og kjøkkenhager for å nevne to – har Cuba begynt å forme et bærekraftig økonomisk system som andre land kan finne seg tvunget til å følge før lang tid er gått. Og til tross for at dette har medført at den enkeltes behov er blitt tilsidesatt, virker det som den vanlige ”kubaner i gata” er utholdene og fornøyd.

Som en journalist sa det: ”Cuba er verken det paradiset som støttespillerne hevder, eller det helvetet som baktalerne sier det er.”


Last ned word-fil
Last ned bilder