Gå til innhold

26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg.

Trykkpresse

Foto: Trykkpresse

Egen trykkpresse med begrensninger

14. januar 2010. Andrew

Vi kjører på kystveien østover fra Havanna til Matanzas blir kalt La Via Blanca (Den hvite veien). Første del av reisen går forbi store boligblokker som også er typiske for Øst-Europa, og et industriområde ved containerhavna som betjener Vest-Cuba. Etter hvert som reisen fortsetter videre østover, vil synet – og lukten – av oljeraffineriene langs veien stå i sterk kontrast til det vakre turkisfargede havet.

Knappe 18 km vest for Matanzas tar veien oss over en iøynefallende bro -110 m høy og den høyeste på Cuba – som strekker seg over den dype kløfta ved Bacunayagua. Vårt mål er Matanzas trykkeri som brukes av Bibelkommisjonen når de har trykkeoppdrag.

Det skal sies at det finnes høykvalitets-trykkerier på Cuba, men de er offentlig drevet, og deres tjenester er ikke tilgjengelige verken for kirker eller annen kristen virksomhet. Og det som trykkeriet i Matanzas kan yte, er dessverre meget begrenset.

I tråd med den kubanske skikken å oppkalle steder og institusjoner etter helter, er senteret kalt Det ekumeniske informasjonsenter,  Augusto Cotto. Sistnevnte var en frigjøringsteolog fra El Salvador som døde i 1980. Men til tross for dette imponerende navnet består senteret bare av to ganske mørke rom som i praksis er et anneks til den presbyterianske kirken hvor trykkeri-direktøren, Carlos M. Piedra López, er pastor.
 
Det sysselsetter fire kvinnelige arbeidere og en sekretær og tar på seg trykkeoppdrag bare fra kristne oppdragsgivere. Hovedrommet har to trykkpresser, men den største av dem, en tysk tofargers maskin, er for tiden uten av drift. De fire vennlige kvinnene viser oss eksempler på det som trykkes og beskriver noen av problemene de har. Pressen har ventet lenge på reservedeler fra Tyskland. Resultatet er at den siste store trykkejobben som ble fullført, var til en 2010-kalender. Dette ble trykket i oktober 2008.

Trykkplatene for mange av trykksakene, kommer fra Mexico. Plater laget på Cuba ville være av bedre kvalitet, sier kvinnene, men igjen er det slik at plater laget på Cuba ikke kan bli brukt til å trykke religiøst materiale.

De viser oss eksempler på ting de nylig har trykket. Det er blant annet et lite skriftutvalg med fullfarget omslag og 32 enkle sider. Det er også noen bibelske morsdagskort. Disse er trykket på tynt papir som lar bokstavene fra den andre siden skinne gjennom papiret. Fargene er litt unaturlige, og bokstavene har for lite trykksverte. Vi kan ikke unngå å legge merke til at noen kalendere i en haug på et bord har rutenettet trykket uten at det passer med datoene.

Trykkpressen er tydeligvis ikke i stand til å trykke et hefte på mye mer enn 32 sider – eller binde sammen produktene med noe annet enn stifter. Dessverre, forteller kvinnene oss, kan ikke stiftemaskinen som bruker ståltråd for å lage stifter, brukes heller. Og lageret av ferdiglagede stifter i de riktige størrelsene som ellers er et alternativ, er tomt …

I det minste rommet, blir ”to-farge-trykk” for tiden oppnådd ved først å kjøre dokumentet gjennom en fotokopimaskin som lager bilder i rødt, og deretter gjennom en annen som fullfører trykkingen ved å legge til grønt.

For Bibelkommisjonen betyr begrensningen i trykkemuligheter at det meste av bibler og annet skriftmateriell blir trykket utenfor Cuba. Dette gjør det nødvendig for Rafael Escudero, regnskapsfører i Bibelkommisjonen å dra til containerhavna for å gjøre det papirarbeidet som kreves for å gi Bibelkommisjonen adgang til de tilsendte varene.

Selv om betydelige mengder litteratur mottas som gaver, er det en ulempe at gavene kan være, men slett ikke alltid er, hva Kommisjonen ønsker, og de er ofte i tvil om hva de skal gjøre med gavene.