Gå til innhold

60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»

Rafael Escudero foran sin PC.

Foto: Rafael Escudero foran sin PC.

”De sa jeg ikke kunne fortsette som lærer fordi jeg var en kristen" Rafael Escudero

10. januar 2010.

Rafael Escudero har levd et interessant liv med Gud, fra omvendelse og troens spede begynnelse i ungdommen, til tap av arbeid på grunn av troen. I dag er hans store engasjement Bibelkommisjonen som betjener 65 forskjellige trossamfunn på Cuba.

Rafael Escudero er regnskapsfører for Bibelkommisjonen. Her forteller han hvordan han beholdt troen gjennom vanskelige tider som fikk andre til å miste sin.

Jeg ble født inn i en kristen familie. Min far og mine besteforeldre gikk i en baptistkirke. Min onkel ble pastor der og jeg hører selv til i den Vestre Baptistkirken. Men å komme fra en kristen familie gjør deg naturligvis ikke til en kristen. Omvendelse er noe personlig.

Da jeg var omtrent 15 år, gikk jeg på en skole som drives av de militære og hver fredag fikk vi rapport om oppførselen i løpet av uka. Hvis vi ikke fikk gode karakterer, ble vi straffet. Jeg var alltid redd når fredagen kom, i tilfelle de skulle si at jeg hadde vært med på noe galt – for det hadde jeg som regel.

Men så hadde jeg en drøm en natt. Jeg så meg selv i himmelen, og jeg stod foran rettssalen på skolen. Men jeg ble ikke prøvd bare for min oppførsel; det skulle avgjøres om jeg var en kristen eller ikke. Og rettens dom var at jeg ikke var en kristen, fordi jeg var en løgner og mere til. I drømmen var min tante min forsvarer, - i det virkelige liv var hun medlem av lederskapet i Baptistkirken. Men hun sa: ”Det er ingenting jeg kan gjøre for deg, Rafael. Bare Herren kan hjelpe deg.” Da jeg våknet, følte jeg meg helt elendig. Jeg gråt over alt det onde jeg gjorde og over at jeg ikke fulgte i Herrens fotspor. Samme dag gikk jeg for å snakke med min onkel. ”Jeg ønsker å bli døpt,” sa jeg til ham, ” for jeg har tatt imot Kristus som min Frelser.”

Og takket være Herren har jeg siden vært trofast i arbeidet i den kristne kirke. Gud har velsignet livet mitt: Jeg fikk studere ved en baptistskole, og helt siden ungdommen har jeg vært leder i Baptistkirken. Fra 1968 til 1974 var jeg visepresident og president i baptistenes ungdomsorganisasjon, og jeg har vært forretningsfører og generalsekretær i Baptistkirken.

I den senere tid har jeg arbeidet i Bibelkommisjonen. Det har vært en enda større velsignelse, for før var jeg bare opptatt av min egen kirke, mens jeg nå kan arbeide for 65 forskjellige trossamfunn. Så mange protestantiske trossamfunn er det her på Cuba. Og etter anbefaling fra De Forente Bibelselskaper har vi gitt bibler til Den katolske kirke. Jeg håper virkelig å få dø ”med støvlene på”!

Men det har vært tider da jeg hadde problemer også. Det var en periode det var vanskelig å beholde troen. I 1974 var jeg lærer i en vanlig offentlig skole, og de sa til meg at jeg ikke kunne fortsette fordi jeg var en kristen. Men jeg måtte jo ha arbeid …! Da spurte kirken meg om jeg kunne arbeide i administrasjonen på Havanna baptistseminar. I 1976 ble jeg valgt til forretningsfører og fra da av ble jeg en del av lederskapet i kirken.

Men jeg hadde venner på samme alder som meg som var døpt i Baptistkirken, og som har sluttet å være kristne slik at de kunne ha jobber som ingeniører eller bli forfremmet til viktige posisjoner. At de har forlatt troen gjør meg veldig trist, for de har mistet så mye. Dette er en erfaring som mange kristne på Cuba har, men det er blitt mye bedre nå. En gang på 90-tallet ble det erklærte regjeringen at kristne grupper var blitt diskriminert på Cuba, og de sa at nå kunne en kristen også høre til Kommunistpartiet. Fra da av begynte de kristne kirkene å vokse på Cuba.