Gå til innhold

12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Altin Hysi flyktet fra Albania som ateist - og vendte tilbake som bibelmisjonær

Foto: Altin Hysi flyktet fra Albania som ateist - og vendte tilbake som bibelmisjonær

Albania: Ateisten ble bibelmisjonær

07. mai 2009.

De første ordene på tysk som Altin Hysi kan huske da han kom til Østerrike var: ”Videre! Kom igjen!” Det var i 1991 og Altin var 21 år. Han var sammen med flere albanske flyktninger. De hadde dratt fra et land i oppløsning og vanskeligheter.

Fra 1944 til 1985 ble Albania styrt av jernhånda til kommunistdiktatoren Enver Hoxha. I 1967 erklærte Hoxha Albania som en ateistisk stat, samtidig som det ble forbudt å reise utenlands. Innbyggerne var helt avstengt fra omverdenen.

Økonomisk ruin
Men Hoxhas død i 1985 og jernteppets fall i Øst-Europa ved slutten av tiåret førte med seg store forandringer for Albania. Det ble igjen mulig å reise utenlands. Og tusener grep den muligheten, også Altin.
Hoxha hadde fra starten av hatt Sovjetunionen som sin alliert. Men i 1961, etter å ha røket uklar med Nikita Krustsjov, allierte han seg med Kina. Men da Kina begynte å liberalisere sin økonomi – til og med inngikk de diplomatiske forbindelser med USA! – da isolerte Hoxha landet sitt fullstendig. Det ble en økonomisk ruin for landet, som ble et av de fattigste i Europa. Så i 1991 var Altin én av tusener som dro sin vei simpelt hen fordi de hadde fått nok.
De første to ukene i Østerrike oppholt han seg i en flyktningeleir. Han ble klassifisert som kulturell muslim. Ja, hans familie brukte å markere muslimske høytider, men i praksis var de ateister. Og han hadde ingen planer på å endre dette.

Rett ord til rett tid
Like utenfor flyktningeleiren drev noen misjonærer en kafé. Sammen med kaffe og omsorg fikk flyktningene et nytestamente på albansk. Det var første gang Altin satt med et nytestamente på morsmålet sitt.
- Bibelen var helt forbudt i kommunist-Albania, forteller han. – Det var kanskje nettopp derfor han begynte å lese i den. Til min overraskelse gjorde lesingen inntrykk på meg. Jeg ble helt overrumplet av Matteusevangeliet, og særlig Bergprekenen. Det var akkurat som det var ”de rette ordene til rett tid”.
- Jeg begynte å tenke over livet mitt, forteller han. – Plutselig var jeg i en situasjon med all slags frihet, samtidig som jeg følte en tomhetsfølelse inne i meg. Jeg innså at Jesu ord handlet om det virkelige livet. Det førte til at jeg begynte å tro på Ham.

Åndelig reise
Jeg hadde de samme utfordringene som de andre flyktningene: finne en jobb, prøve å lære tysk språk, og leve med det å være en fremmed i ukjent omgivelser.
De troende i kirken jeg knyttet meg til ble ”vuggen” for min unge, spede tro, og de hjalp meg også til å bli integrert i det østerrikske samfunnet.
Å dra ut på denne åndelige reisen kom helt uforvarende på både ham og foreldrene hans.
- Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli en slik person, minnes han. – Jeg skrev til familien min og fortalte hva som hadde skjedd. De var bekymret for meg. De trodde jeg var blitt gal. Men da de møtte meg igjen så de at jeg heldigvis var den samme personen. Og i dag går både min mor og broren min i kirken. De har også startet på den samme veien, fastslår han.

Nettverksbygger
Men tilbake til tiden i Østerrike. Altin studerte historie på universitetet, etterpå gikk han et år på bibelskole. Fremdeles var tanken å etablere seg for fullt i utlandet. Men på bibelskolen kom utfordringen til ham som sa at Albania trengte kristne. – Og noe i meg sa at kanskje det var bra å vende tilbake, tilføyer han.
Det gjorde han i 1993, og fikk en jobb i den sveitsiske ambassaden i Tirana. Det ga ham mye nyttig lærdom. Én om triste skjebner han møtte blant øyensynlig vellykkede mennesker. Og en annen om ikke å ha så altfor stor respekt og mindreverdighetsfølelse i møte med stor makt og rikdom.
I dag, som Det albanske bibelselskaps eneste heltidsarbeider, er Altin en effektiv nettverksbygger som kommer lett i kontakt med folk i alle samfunnslag.
Altin møtte også mange fristelser i jobben på ambassaden, minnes han. – Med mange desperate albanere som ville emigrere fra landet, var det mange som anmodet om å få hjelp til akkurat sin søknad, mot et lite økonomisk vederlag ...
- I den situasjonen var det min kristne tro som holdt meg unna fra å bli korrupt, sier han.

27 år gammel generalsekretær
Han ble på den tiden medlem av en evangelisk kirke, og ble også medlem i styret for den nyetablerte Albanske Evangeliske Allianse.
- Jeg var overrasket over å få så store utfordringer, forteller han. – Jeg var jo bare en helt fersk troende. Men med så mange andre erfarte han at han vokste og modnet med utfordringene.
Det albanske bibelselskapet var bare ni måneder gammelt da han ble spurt om å bli generalsekretær.
- Hvilke kvalifikasjoner hadde du for den oppgaven? Altin ler. – Ikke mer enn andre, forklarer han. – Husk at hele den albanske kirke var ung og uutviklet på 90-tallet.
I 1997, 27 år gammel, inntok Altin generalsekretærstolen. Det ble et stort skifte for ham. - Ved ambassaden hadde jeg status, folk trengte meg og jeg fikk stor respekt.
 – Men hvem er det som bryr seg om en som vil formidle bibler? Jeg var allikevel veldig glad for å arbeide i en kristen tjeneste. Og veldig takknemlig for støtten vi fikk fra De Forente Bibelselskaper.

Albanske flyktninger
Det albanske bibelselskap har allerede nådd langt. Et nytt interkonfesjonelt nytestamente er lansert. Et lydtestamente er laget med hjelp fra skuespillere fra Nasjonaltetret. Det blir spesielt tilbudt synshemmede.
Det er særlig et område som Altin er opptatt av, omsorgen for de albanske flyktningene. Tusenvis av dem bor rundt omkring i Europa, særlig Italia. – Jeg ønsker å nå dem med Guds ord, sier han. – Kirkene i Europa kan gjøre mer for disse flyktningene. Og bibelselskapene i Europa kan også gjøre mye mer.