Gå til innhold

1 Syng for Herren, syng en ny sang.
Syng for Herren, all jorden!

Katya Raichinov og hennes mann Vladimir tilhører baptistkirken i Sofia, hovedstaden i Bulgaria.

Foto: Katya Raichinov og hennes mann Vladimir tilhører baptistkirken i Sofia, hovedstaden i Bulgaria.

Bulgaria: Med hjerte for ungdommen

07. mai 2009.

Vladimir og Katya Raichinov hører til baptistkirken i Sofia. De kom begge til tro i en tid da det skjedde mange forandringer, så vel i Bulgarias historie som i vanlige folks liv.

Vladimir er 33 år, språkinteressert, og jobber som oversetter. Hans andre store interesse er ungdomsarbeidet i kirken. Han var 17 år da han fikk en bibel fra ei gruppe som drev gateevangelisering. Etter en del vandring i forskjellige kristne miljøer ble han tatt hånd om av pastor Angelov i baptistkirken. Der fikk han utfordringer og oppgaver å ta fatt på.

Åpen for Bibelen
- Jeg husker fremdeles den første prekenen jeg holdt, forteller Vladimir. – Jeg syntes den var veldig god, men pastor Angelov tok meg til side og påpekte at jeg ikke hadde en eneste referanse til Bibelen i prekenen! Men han var en god oppdrager for meg veiledet meg videre som predikant.
Vladimir opplever at mange i Bulgaria er skeptiske til protestantiske kirker, men samtidig veldig åpne for Bibelen.
- Jeg merker at mange mennesker, også ungdom, mener at landet vårt trenger et fast fundament, sier han. – Nesten alle bulgarere vil bli glade for å få en bibel eller oppsøke steder der Bibelen blir verdsatt.

En støtte i livet
Katya Raichinov er 31 år, og som sin mann kommer heller ikke hun fra noen kristen bakgrunn. Men hun stråler opp når hun forteller om sin vei til tro:
- Jeg gikk ikke i kirken da jeg var liten, men jeg husker at jeg følte en sterk trang til å tro på noe, noe fast å støtte meg til i livet. Som tenåring ble jeg veldig overtroisk og gjorde mange dumme ting.
- Etter at kommunismen brøt sammen, begynte noen av vennene mine å gå i kirken. De ble gjort narr av av andre, men jeg tenkte at jeg kanskje skulle begynne å tro på Gud selv også, kanskje det var svaret på det jeg søkte etter. Jeg fikk et Johannesevangelium av en kristen venn. Det leste jeg hver dag, knelende på golvet. Jeg ba uten egentlig å vite hvordan jeg skulle be til Gud. Jeg begynte å gå i en ortodoks kirke fordi jeg ikke syntes protestantiske kirker var skikkelig bulgarsk, men jeg fikk ikke svar på mine lengsler.

Mange kirkebesøk
- En dag besøkte jeg en nabo, og der fant jeg ei bok av den kristne forfatteren C.S.Lewis. Jeg spurte meg for om forfatteren og om kirken som hun tilhørte. Hun inviterte meg med i en protestantisk menighet, og der likte jeg meg godt. Det ble mange kirkebesøk, og det gikk etter hvert opp for meg hva det vil si å være en kristen.

- Foreldrene mine ble veldig oppbrakt over dette, mamma trodde først jeg var kommet inn i en eller annen sekt. Den eneste gangen de har vært i en protestantisk kirke var da vi giftet oss. Det beroliget dem, og jeg tror Gud arbeider med dem.

Katya arbeider som lærer, og hun opplever at troen er til stor hjelp i jobben hennes. Lærerjobben er dårlig betalt, lønna er mindre enn husleien. Hun føler at hun må være forsiktig med å dele sin kristne tro i jobbsammenheng.

Modig og sterk
- Det kan være vanskelig å være kristen lærer, innrømmer hun. – Jeg deler aldri min tro sånn uten videre. Jeg prøver å fortelle folk hva jeg tror på, men samtidig vise respekt for andres valg.
Så er det også bibelvers som taler om mot og styrke som er Katyas favorittvers.
- Jeg er så glad i verset fra Josvas bok: ” Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd.” (Josva 1,9)
- Jeg liker også det avsnittet i Filipperbrevet hvor Paulus sier: ” Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk” (Fil.4,13).

Pastor Angelov forteller: - Vladimir og Katya gjør veldig mye for de unge i vår kirke. De er blant de mange som kom til tro i en veldig spesiell tid for vårt lands historie da kommunismen brøt sammen. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve noe slikt! Dessverre har mye ungdom emigrert fra landet på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen, men fremdeles er det mange som er knyttet til kirken.