Gå til innhold

16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger.

László Orban fra Bibelselskapet tar seg god tid i samtalen med de innsatte. Eugen tar med stor glede imot bibelbøkene. Bibelen betyr mye for ham når han nå forbereder seg på et nytt liv etter mange år i fengslet.

Foto: László Orban fra Bibelselskapet tar seg god tid i samtalen med de innsatte. Eugen tar med stor glede imot bibelbøkene. Bibelen betyr mye for ham når han nå forbereder seg på et nytt liv etter mange år i fengslet.

Romania: Vil starte livet på nytt

01. september 2009.

En av dem som bruker mye tid i kapellet i fengselet er 49-årige Eugen Stanciu. Han er født i en ortodoks familie. I kapellet får han mye trøst og fortrolighet gjennom gudstjenester og møter.

Jeg har funnet sannheten i Bibelen
- Før jeg havnet i fengsel hadde jeg aldri tid eller ønske om å bli kjent i Bibelen, forteller Rudolf.
- Men nå har jeg oppdaget sannheten i Guds ord. Her i vanskelige og triste omgivelser har jeg lært hvordan jeg skal følge den gode veien.
Rudolf (39) forteller med tårer i øynene hva som skjedde den gangen han havnet i slagsmål, mistet kontrollen over seg selv, angrep kona si og skadet henne så hardt at hun døde. Datteren deres var den gangen bare to måneder gammel. Det var et besøk fra familien som snudde opp ned på Rudolfs liv. De ga ham et nytestamente. På omslaget var det skrevet: ”Les Johannesevangeliet hvis du vil bli frelst”. Han brydde seg ikke noe om det før han en måned senere ble veldig deprimert og nær ved å ta sitt eget liv. I sitt mørke husket han nytestamentet han hadde fått og tok det fram. Han forsto lite av det han leste. Det sto blant annet at alle hadde et liv som var verdifullt, men det var vanskelig å tro at mordere virkelig fortjente å leve. Smått om senn gikk imidlertid sannheten opp for ham.
- Nå føler jeg Guds kjærlighet, og det gamle livet er borte, smiler han. Han fortsetter å be om Guds ledelse for framtida. Og han har allerede tatt et viktig skritt for å legge fortida bak seg.
- Gud har gitt meg en ny sjanse, sier han. Ved hans nåde har jeg blitt kjent med ei kvinne som også er fange, og snart skal vi gifte oss her i fengselskapellet. Endelig skal min datter få ei mor igjen. Vi ønsker begge å følge Guds vei for livene våre når vi blir løslatt.

Behandler folk med respekt
Aurel (31) soner en straff på fem år for narkotikasalg. Han vokste opp i en kristen familie, men det var først her i fengslet han begynte å fordype seg i troen.
- Jeg så hvordan presten behandler fangene med respekt og forståelse, og jeg har lært å leve på samme måte, sier han.
- Jeg liker å være til hjelp for presten. Jeg har vært med og delt ut bibler, og jeg ser hvordan mine medfanger viser interesse for den boken. Jeg er privilegert som kan bruke mye tid her i kapellet. Det gir meg fred i hjertet, og hjelper meg til å utvikle troen.

Bibelen har gitt livet ny mening
Ferenc havnet i fengslet i ung alder. Han er bare 22 år, og er allerede i sitt femte år i fengsel. Hans trosvandring startet på en dramatisk måte, og de stygge arrene i nakken er en konstant påminnelse om denne vonde tiden.
- Da jeg ble arrestert for andre gang bestemte jeg meg for å gjøre slutt på livet mitt, sier han. Forsøket mislyktes, og jeg sitter igjen med stygge merker. Det var da jeg begynte å nærme meg barnetroen igjen. Det gikk opp for meg at i stedet for å rømme bort fra dette forferdelige livet, kunne jeg forandre livet ved å lese i Bibelen, faste og be.
- Fremdeles er det dager da jeg synes at livet er grusomt. Men så snart jeg vender meg til Guds ord får tingene mening igjen. Jeg prøver å oppføre meg ordentlig, og unngå vanskelige situasjoner med mine medfanger.

Bibelen er en kilde til trøst
Silviu (43) forteller at han som barn ofte var ergerlig på faren som bestandig dro ham med i kirken. Det var først da han havnet i fengslet at han begynte å utvikle et personlig forhold til Gud, og det har gått opp for ham hva det var faren ønsket å motivere ham til med kirkegangen.
- I dette kapellet falt jeg på kne og gav meg over til Herren for 9 år siden, minnes han. - Etterpå kunne jeg be konstant, av og til åtte timer hver dag. I 2004 gikk jeg gjennom en periode på 13 døgn hvor jeg så å si ikke sov. Hver gang jeg holdt på å sovne kom dette verset for meg: ” Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” (Matt 24,42). Og da fikk jeg ikke sove. Det var en veldig sterk opplevelse, og psykologen ble redd for min mentale helse. Jeg gråt så mye at jeg ikke hadde tårer igjen.