Gå til innhold

44 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord.

Erkebiskop Anselme Titiama Sanou (t.h.) og Rev. Job Dao, President i Christian Alliance Chuch, presenterer den nye Julaoversettelsen av Bibelen til menigheten 15. november i fjor.

Foto: Erkebiskop Anselme Titiama Sanou (t.h.) og Rev. Job Dao, President i Christian Alliance Chuch, presenterer den nye Julaoversettelsen av Bibelen til menigheten 15. november i fjor.

Bibeloversettere er nasjonsbyggere

20. mars 2009. Bjørn Håkon Hovde

I alt 25 nye oversettelser av Bibelen eller Det nye testamentet ble registrert i De forente bibelselskapers språkrapport for 2008. Språkarbeidet har stor betydning for kirkene, men er også viktig for alfabetisering og utvikling av marginaliserte språkkulturer.

- Vi gleder oss over at hele eller deler av Bibelen er kommet på 25 nye språk i 2008. Det betyr at nye folkegrupper for første gang kan høre eller lese Guds ord på sitt eget morsmål, uttaler Stein Mydske, generalsekretær i Det Norske Bibelselskap.

Generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde (t.v.) og Etienne Keita, President i Den evangelisk-lutherske kirken i Vest Mali under lanseringsseremonien for Det nye testamentet på Khassonké 26. januar 2008 i Ossobidjanja, Mali.
I rapporten som oppdateres årlig dokumenteres nye og reviderte oversettelser av Bibelen eller deler av den. Ingen annen bok er oversatt til så mange språk som Bibelen, og mange folkegrupper har først fått sitt eget skriftspråk gjennom bibeloversetternes arbeid. Blant de nye bibelspråkene i fjor var også khassonké i Mali, der norske misjonærer fra Normisjon har stått sentralt i oversettelsesarbeidet sammen med nasjonale medarbeidere. 
- Mange av oss har nok litt vanskelig for å forstå hvor viktig dette er for den khassonké-talende delen av befolkningen. Å få et talespråk til skriftspråk er en stor ting og åpner for mange muligheter i samfunnet, understreker Inger Lise og Lloyd Osestad i sitt misjonærbrev fra februar 2008.

- Begynnelsen for vår litteratur
Oversettelsesarbeidet drives selvsagt med tanke på misjonsarbeid over hele verden, men samtidig bidrar arbeidet til samfunnsutvikling blant stammefolk uten eget skriftspråk. Bibeloversetternes arbeid har i svært mange sammenhenger åpnet for litterær aktivitet og alfabetisering i kulturer som tidligere mer eller mindre var uten skriftspråk.
I november 2008 utkom Ala Ka Kuma, den første Bibelen på jula, et stammespråk i den afrikanske republikken Burkina Faso.
- Ala Ka Kuma vil styrke vårt språk, uttaler den katolske erkebiskopen Anselme Titiama Sanou.
- Bibelen vil også gjøre det mulig for ikke-kristne jula-talende å finne riktige ord og uttrykke seg bedre skriftlig. Dette er begynnelsen for jula-litteraturen, sier han. 

Hjertesak

De forente Bibelselskapenes har en felles visjon for det globale bibelarbeidet der det heter at ”ethvert menneske skal kunne høre eller lese Bibelen på sitt eget språk…”.
- Bibeloversettelse er vår hjertesak. Det er grunnen til at Bibelselskapet i Norge for første gang i historien utgir en oversettelse av bibelfortellinger til sørsamisk, som er et truet språk i Norge. Derfor holder vi også på med en ny oversettelse av Det gamle testamentet til nordsamisk ettersom den gamle oversettelsen fra 1895 er svært vanskelig å forstå for samisktalende i dag, påpeker generalsekretær Stein Mydske.
Det norske Bibelselskap er også i sluttfasen av en ny bibeloversettelse til både nynorsk og bokmål.

Youssouf Dembele, oversettelseskonsulent i UBS, erklærer at oversettelsen av Det nye testamentet til khassonké samsvarer med UBS' standarder.
650 oversettelsesprosjekter årlig
På verdensbasis er Bibelselskapene engasjert i rundt 650 ulike oversettelsesprosjekter hvert år. De ti siste årene har man fått ferdig 35 oversettelser hvert år og man regner med at det tar i gjennomsnitt 12 år å oversette hele Bibelen. Fremdeles er det ca. 4400 av verdens 6900 språk som ikke har noen del av Bibelen oversatt, men de folkegruppene som ennå ikke er nådd med Guds ord utgjør bare fem prosent av verdens totale befolkning.