Gå til innhold

34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere

Den store Kristusstatuen ved innseilingen til Havana, Cubas hovedstad.

Foto: Den store Kristusstatuen ved innseilingen til Havana, Cubas hovedstad.

Cuba - femti år etter revolusjonen

19. januar 2010.

Cuba har i nesten 50 år lidd under en handelsblokade iverksatt av USA. Dette, sammen med at støtten fra Sovjet forsvant etter Sovjetunionens fall, har gjort at Cuba på mange måter nå er utarmet.

Mye av øya ser fattig ut. Selv om det er mye imponerende arkitektur, både gammel og ny, ser en stor andel av bygningene ut til å trenge rehabilitering. Veiene har store hull, og overalt ser man de store, gamle amerikanske bilene fra 50-årene som øya er så kjent for. Noen ser ut som skinnende museumsgjenstander, andre hoster eksos, mens enda flere ligger - minus hjul - i veikanten.

Imponerende helsevesen
Men det er forunderlig å se hvordan cubanerne, delvis takket være sin muntre freidighet og sin sunne rådsnarhet, har mestret vanskelighetene som er lagt på dem. Og utenlands beundres Cuba for å ha greid å opprettholde et imponerende nivå på helsevesen, utdanning og lesekyndighet, under de mest ugunstige omstendigheter. Likevel vil en besøkende raskt merke at tilgangen til informasjon og informasjonsteknologi er dårlig. Aviskiosker finnes ikke, og Cubas ene nasjonale dagsavis er et rent offisielt kommunistorgan. Det finnes små bokboder ved turistattraksjonene, men bøkene som er til salgs der, er begrenset til drøfting av cubansk politikk. Vanlige bokhandler er sjeldne å se.

Få telefoner
Telefonkiosker er vanlige, men bare hver tiende familie har telefon. Mobiltelefoner koster fremdeles flere månedslønner. Folk flest har heller ikke tilgang til internett eller epost. Internett er tilgjengelig, men prisen er urimelig høy. En times internettbruk vil koste en cubansk statsborger omtrent halve månedslønna. Og når en PC koster mellom 5-7000 kroner, er den utilgjengelig for de fleste. Til sammenligning er en lærerlønn omtrent 1800 kroner per år.

Matrasjoner
Men folk sulter ikke. Matfordelingen er statlig regulert ved rasjonering. Her et eksempel på en voksen cubaners månedlige matrasjon (The Guardian, 2007): 3,8 kg ris, 283 g tørkede bønner, 2,3 kg sukker, 3 kg kaffe, omtrent to kopper matolje, 10 egg, 226 g pasta, 1,8 kg poteter, 30 rundstykker, 283 g fisk, 226 g kylling, og så videre … Svært få eier sin egen bil. Bilene og bensinen - USD 1 per liter - koster mye. Så folk drar god nytte av andre former for transport, særlig sykkel, motorsykkel med sidevogn og hestekjøretøyer. Haiking er også en viktig del av det daglige reiselivet.

Utholdende
Men til tross for alle de ufordelaktige sammenligningene som en besøkende fra Vesten må gjøre, ville det være overflatisk og nedlatende å synes synd på cubanerne fordi de ikke lever som i et vestlig forbrukersamfunn. På mange områder har Cuba begynt å forme et bærekraftig økonomisk system som andre land snart kan finne seg tvunget til å følge, for eksempel når det gjelder energiforbruk og kjøkkenhager. Og til tross for at dette har medført at den enkeltes behov er blitt tilsidesatt, virker det som den vanlige ”cubaner i gata” er utholdende og fornøyd.

Som en journalist sa det: ”Cuba er verken det paradiset som støttespillerne hevder, eller det helvetet som baktalerne sier det er."

Evangelisk leder i Pinar del Rio:
-Tidligere spurte vi oss selv: Hvordan skal kirken klare å overleve? I dag spør vi: Hvordan skal vi bli flere?