Gå til innhold

39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda

Bernt Greger Olsen er bibelmisjonsleder i Det Norske Bibelselskap.

Foto: Bernt Greger Olsen er bibelmisjonsleder i Det Norske Bibelselskap.

50 år under Castros styre - nye muligheter!

19. januar 2010. Bernt G. Olsen, Bibelmisjonsleder

Da Fidel Castro ledet revolusjonsstyrkene inn i Havana 1. nyttårsdag 1959, ble det starten på en prosess som skulle sette Cuba på verdens dagsorden i de kommende 50 år.

Med sin strategiske beliggenhet bare drøye 100 km fra kysten av Florida, skulle landet i årenes løp bli gjenstandfor mange konflikter med sin store nabo USA. Cuba er derfor et land som mange forbinder noe med, men situasjonen for kirkene er langt mindre kjent. Antakelig er det det landet på den vestlige halvkule som har størst bibelmangel.

Russland vs. Cuba
I løpet av det siste året har jeg møtt to ungekvinner med omtrent samme utgangspunkt i livet. Begge har mor fra Russland og far fra Cuba. Den første møtte jeg i Volgograd (Stalingrad) i Russland, og den andre i Havana på Cuba. Begge har de det til felles at deres fedre var cubanske militære som var sendt til opplæring i Russland og giftet seg med russiske kvinner. Mens den ene av disse kvinnene ble igjen på Cuba, tok den andre med seg sin datter og reiste tilbake til Russland. Så falt Berlinmuren. For oss i Europa medførte det at Øst og Vest kom nærmere hverandre. På Cuba var situasjonen den motsatte. Den store økonomiske støtten Sovjetunionen ga, falt bort. På Cuba betydde dette at beltet måtte strammes ytterligere hakk inn. Men for kirkene både på Cuba og i Russland ble forandringen til det gode. Cubanske kristne forteller at etter 1990 ble situasjonen lettere, og etter hvert starten på en stor kirkevekst. Det fikk begge disse kvinnene og deres døtre erfare. Begge ble de vunnet gjennomvekkelsen som etter 1990 spredte seg både på Cuba og i Russland. Men her stopper også likheten. I Russland og i de fleste andre landene i den delen av Europa er det i dag ikke noe problem å skaffe seg en bibel hvis man er aktivt med i en kirke. På Cuba derimot er mangelen på bibler så stor at selv på et seminar for menighetsledere manglet en av fire sin egen bibel.

Nye tider med ny kirkevekst
Alle kirkesamfunn på Cuba rapporterer omvekst og om mange nye mennesker som kommer til tro. Sterkest er nok veksten blant pinsevenner, slik som vi også ser det ellers i Latin-Amerika. Cubanere er religiøse mennesker, og det klassiske ateistiske dogmet man kanskje venter å finne i en kommunistisk stat står ikke sterkt. Mange tror på religioner som slavene brakte med seg fra Afrika, men som siden er blandet med kristen tro. På Cuba er det en tørst etter Ordet som minner sterkt om situasjonen slik den var i Øst-Europa i tiden etter murens fall. Et pastorpar jeg snakket med, fortalte at nærmere halvparten av menigheten ikke hadde sin egen bibel. Og, som de sa, det er jo ikke bare kirkegjengere som trenger Bibelen. Mange andre er interessert i å lære mer, og de ønsker seg sterkt bibler og nytestamenter de kan dele ut til mennesker de er i kontakt med. På Cuba er alle trykkerier statlig eid, og ingen av dem har tillatelse til å trykke noen form for religiøs litteratur. Alt må derfor importeres fra utlandet. Alle registrerte kirkesamfunn har gått sammen i et kirkeråd på Cuba. Som del av dette kirkerådet er det opprettet en Bibelkommisjon som tar seg av all import og distribusjon av bibler. På sikt håper vi dette skal utvikle seg til et selvstendigbibelselskap slik vi har det i 145 land verden over.

La oss hjelpe våre cubanske søsken
Bibelkommisjonen kan fritt ta inn bibler så lenge noen utenfor Cuba betaler for dette. Norske menigheter utfordres derfor til å ta et løft for sine brødre og søstre på Cuba. For mange troende er deres største ønske å eie sin egen bibel, men de har ikke penger (valuta)de kan handle for. For oss i Norge er situasjonen egentlig den motsatte. De fleste har nok penger, men Bibelen forblir en lukket bok når avhengigheten til Gud blir borte.

Kan vi la oss inspirere av mennesker som materielt sett har det svært vanskelig, men som mer enn noe annet ønsker seg en bibel? Ja, vi kan dele av vår velstand slik at alle cubanere som ønsker det blir i stand til å skaffe seg en bibel!