Gå til innhold

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!

Lær mer om Serbia (motiv fra sentrale Beograd).

Foto: Lær mer om Serbia (motiv fra sentrale Beograd).

Fakta om Serbia

22. april 2010.

Serbia er en repulikk på Balkanhalvøya i Europa og tidligere en del av Jugoslavia. Staten har navn etter de slavisktalende serberne, som innvandret på 600-tallet og dannet et rike som i lange perioder hørte under keiseren i Bysants.

  • Areal: 77 474 km2 (1/4 av Norges areal) Grenser til Bosnia-Herzegovina, Bulgaria, Kroatia, Ungarn, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Hellas
  • Folketall: 7,4 mill
  • Etniske grupper: Serbere 83 %, ungarere 4 %, romani 1,4 %, bosniere 2 %, andre 10 %
  • Religion: Serbisk-ortodokse 85 %, katolikker 5,5 %, protestanter 1,1 %, muslimer 3,2 %, ateister og andre 5 %


Fakta om Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke er det nest største kirkesamfunnet i verden (etter Den romersk-katolske kirke).

Man taler ofte om «de ortodokse kirker» i flertall fordi den organisatorisk består av selvstendige eller selvstyrte kirker uten f.eks. en pave som binder dem sammen. Når de allikevel kan omtales i entall, er det fordi de oppfatter seg som én kirke med samme tro og tradisjon, og anerkjenner (stort sett) hverandre gjensidig.

Den ortodokse kirke er i stor grad organisert som nasjonalkirker. Den økumeniske patriark i Konstantinopel anerkjennes som den første blant likemenn.

Kirkene deles inn i to hovedkategorier, de autokefale og de autonome. De autokefale (fra gresk, 'eget hode') har rett til å velge sitt eget kirkelige overhode. De autonome er i stor grad selvstyrte, men valget av kirkens lokale overhode må godkjennes av moderkirken.

Den serbisk-ortodokse kirke er én av ca 20 autokefale kirker. De største kirkene er den russiske, den rumenske og den greske.