Gå til innhold

26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg.

Alexej Bulatov er leder for Det russiske bibelselskap i Sibir.

Foto: Alexej Bulatov er leder for Det russiske bibelselskap i Sibir.

Aleksej Bulatov og Bibel-ekspressen i Sibir

23. august 2010. Øystein Mathisen

Aleksej Bulatov, leder for Det russiske bibelselskap i Sibir, lar seg ikke stoppe, verken av dårlige veier eller overivrig veipoliti. Han kjører Sibir rundt med bilen full av bibler.
- Det er et privilegium å få bringe Guds ord til folk, sier han.

Sibir er like stort som Vest-Europa og strekker seg fra Uralfjellene til Baikal-sjøen. 4000 km med alt fra moderne motorveier til humpete grusvei. I vårløsningen går elvene over veien flere steder.

Et stort land
“670 km til Irkutsk”, står det på skiltet. Aleksej Bulatov har fylt opp sin Ford Transit med 1670 bibler i diverse fasonger og størrelser. Her er “Min første bibel” med puslespill, store og tykke ortodokse bibler, for ikke å glemme den rosa som glitrer.
- Barbie-bibelen, sier Aleksej og gliser.

En halvtimes kjøring senere sier veiskiltet “800 km til Irkutsk”.
- Det er et stort land, smiler Aleksej. Ingen bryr seg om nøyaktig hvor langt det er likevel, dessuten vet vi ikke hvordan veiene er i begynnelsen av mai. 70-tallsdisco lyder over høyttaleranlegget når Det russiske bibelselskapet er på tur til Irkutsk øst i Sibir.
- Kjøre-fort-musikk, gliser Aleksej. Transiten kjøpte han med penger fra Det Norske Bibelselskap i 2006, og den har allerede kjørt 245 000 kilometer.

Kristne hjelper hverandre
Aleksej Bulatov har vært i denne jobben siden 1993, og kjenner hver sving. Han vet hvor de har billig overnatting, hvor de har god kylling-sjasjlik, hvor veipolitiet holder til, og han har kontakter og venner i kirker og bokhandlere over alt.
- De kristne her hjelper hverandre. Jeg er aldri alene, sier han.
- Har jeg problemer med bilen langs veien, trenger jeg bare å ta en telefon, så er det noen som hjelper meg i den neste byen.

Til daglig holder han til på kontoret i Novosibirsk, Russlands tredje største by. Ca en gang i måneden er han på tur, eller businesstrip, som han selv sier.
- Jeg er avhengig av å reise og treffe mennesker. Jeg kan ikke bare sitte på kontoret. Hver tur gir nye opplevelser, nye møter med mennesker.

Aleksej Bulatov foran den ortodokse kirken i Angarsk. Kasser på kasser med bibler bæres inn i kirken.Bibelselskapet velkommen
Den russisk-ortodokse kirken er ubestridt størst i Russland, og er en stor kunde hos Bibelselskapet, men han har like mye kontakt med pinsevenner, baptister, lutheranere og katolikker, og har nære venner i alle kirkene. Men forholdet mellom de forskjellige kirkene skulle han ønske var bedre.
- Bibelselskapet er derimot velkommen overalt, sier han.
- Hva liker du best ved jobben din?
- Møter med mennesker, og forståelsen av at jeg er med på å spre ut Guds ord. Det er min motor, min motivasjon. Det er en viktig jobb. Og så blir det aldri rutine, alltid noe nytt, noe spennende, ting som ikke kan planlegges.
- Blir du ikke sliten av de lange reisene?
- Nei, jeg savner reisene når jeg har vært for lenge uten. Det er min tjeneste for Gud, et kall, og det gir meg mye, sier Aleksej alvorlig. Det gir meg mye glede, men også ansvar.

Gå ut i verden
- Hva er utfordringene for de russiske kirkene i årene som kommer?
- Kirken skulle komme seg mer ut på gata. De skulle huske på lignelsen om de 99 sauene. I landet vårt er 99 prosent ikke kristne, men den ene prosenten som er kristen er stort sett opptatt av seg selv. De burde gjøre noe, gå til verden. Jesus sa at han sender oss ikke ut av verden, men til verden.

- Ser du virkning i samfunnet av at folk leser Bibelen?
- Situasjonen i landet er veldig forandret, og kirkene vokser. Det er klart at det også er på grunn av at folk kan lese Bibelen. Men kunnskap om Bibelen var veldig lav, så vi har også gitt ut bibler og bibelmateriell til lærere i skolen slik at neste generasjon får mer kunnskap.

(artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Baikal, verdens største innsjø (i volum), med en femtedel av verdens ferskvann, er reisens endepunkt, og så er det bare 2000 km tilbake igjen...
Baikal, verdens største innsjø (i volum), med en femtedel av verdens ferskvann, er reisens endepunkt, og så er det bare 2000 km tilbake igjen...

Barnebibler som gave
En uke bruker Aleksej tur/retur Baikal, og da har han tilbakelagt 4000 km, vært innom 10 kirker og noen bokhandlere. Store deler av veien rister det så mye at det ikke er mulig å kjøre fortere enn 40 km i timen. I det tilbaketuren så vidt er begynt, knekker den ene bladfjæra på bakakslingen. Reservedeler til vestlige biler er det ikke enkelt å få tak i, men en lokal pastor viser vei til et verksted, og problemet løses midlertidig.
- Hvor mange barn har du? spør Aleksej mekanikeren.
- Fem, svarer han, og blir eier av fem barnebibler som takk for hjelpen. Det russiske trafikkpolitiet er ikke veldig populære fordi de stopper folk til stadighet for å se om de kan finne noe å klage på og gi en bot.
- Hvor mange barn har du, spør Aleksej politibetjenten, og nok en gang skifter en bibel eier i det Aleksej gir gass for å komme hjem før det blir natt. Med mange opplevelser rikere, og med bare halvparten så mange bibler i bagasjen som da han dro ut en uke tidligere.