Gå til innhold

13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort.

Ny bibel i ett år: Ettårs-dagen for bibeloversettelsen feires blant annet ved lanseringen av litteraturutgaven av Bibelen på moderne nynorsk, sier generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen. Foto: Dag Kjær Smemo.

Foto: Ny bibel i ett år: Ettårs-dagen for bibeloversettelsen feires blant annet ved lanseringen av litteraturutgaven av Bibelen på moderne nynorsk, sier generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen. Foto: Dag Kjær Smemo.

Oss og de andre

26. juli 2012.

Ingeborg Mongstad-Kvammen om stigmatiseringen av romfolket og vestens negative speilbildet.

Avisen Vårt Land har de siste månedene hatt flere artikler om romfolket. Bl.a. et intervju med Mihai Anhica. Romfolket ble i 1998 anerkjent som nasjonal minoritet i Norge. Tidligere var de kjent som sigøynere, men dette er et begrep som stort sett blir brukt stigmatiserende og derfor er det riktigere å bruke folkets egen betegnelse, rom. Mihai Anhica har tidligere hatt arbeid i Romania, Portugal og Italia, men nå er det ikke jobber å få der lenger. Hun har kommet til Norge som tigger. Hun sier at de ble tatt godt i mot i de landene, sammenlignet med her. Flere sier det samme.

Romfolk - tidligere kjent som sigøynere

Forskeren Edward Said ga i 1978 ut boka Orientalismen. Hans grunnleggende kritikk av Vestens historiske, kulturelle og politiske oppfatning av Østen har blitt et klassisk verk. Han sier at uttrykket ’Orienten’ ble konstruert av Vesten som et negativt speilbilde av seg selv. ’Den orientale’ ble den negative ’andre’ som Vesten trengte for a konstruere det positive ’oss’. Spraket ble en måte å undertrykke på for å fremheve seg selv.

Hvem er vi? Hvem inkluderer vi i det kollektive ’oss’? Dette er svært viktige spørsmal i et samfunn som blir mer og mer mangfoldig. Dette er sentrale sporsmal for alle kirker. Fordi kirken er global og Guds rike er flerkulturelt. Hva er alternativet til å definere ’de andre’ som vårt negative speilbilde? Said oppfordrer oss til å lytte til de vi opplever som annerledes enn oss selv før vi definerer hvem de er, hvordan vi skal omtale dem, deres verdi. Alternativet Said gir er respekt. Respekt for andre kulturer, respekt for annerledes tenkende og respekt for annerledes troende. Ved å respektere hverandre, inkluderer vi snarere enn å ekskludere ’de andre’ i ’oss selv’. Ulikhet er ikke truende, men en del av det å være menneske i verden.

Jeg tror vi kan kritiseres for å skape vårt negative speilbilde i utsatte grupper i samfunnet og dermed definere oss selv i kontrast til de andre. Jeg tror vi kan bruke romfolket slik. Utsagn som de er bare late, det er bakmennene som får pengene, de stjeler er svært gjenkjennbare.

Har vi gjort romfolket til vårt negative speilbilde? Med hvilken rett? Hvis vi kjenner oss for godt igjen i Saids kritikk i Orientalismen, er det en utfordring for oss at den kristne kirke er global og flerkulturell. I Guds rike er det og kommer det alltid til å være svært mye mangfold og ulikhet. Som kristne må vi klare å inkludere det som vi opplever som annerledes i forståelsen av oss selv. Om vi klarer det, viser seg bl.a. i hvordan vi behandler de som er lavest pa rangstigen i vårt eget samfunn. Jeg er usikker på hvor godt vi kommer ut i Norge. Jeg vet at våre kolleger i Ukraina jobber hardt for å bringe budskapet om frelse, respekt for seg selv og frihet til alle, deriblant romfolket.

Når de gjør det, klarer de å inkludere ’de andre’ i forståelsen av ’seg selv’. La oss lare av dem!

Ingeborg Mongstad-Kvammen
Generalsekretær