Gå til innhold

34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere

Bibelen i flere formater

Foto: Bibelen i flere formater

Fra Bibeloversetterens verksted

28. august 2013. Anders Aschim, fra «Bibelen 3.0», Verbum 2013

Bibelen i flere formater: Også i dag kan bibelleseren velge om han vil bla eller «scrolle» i teksten.

Mange har klare forestillinger om hvordan en «ordentlig» bibel skal se ut. Kanskje skal den være svart, helst bundet inn i skinn eller en skinnlignende kvalitet, med nøkternt, men klassisk omslag. Bibel 2011 leveres i slike utgaver, men også i et stort spektrum av andre farger og innbindinger, som lydbok og i diverse elektroniske formater.

De eldste eksemplarene vi kjenner til av bøker som nå står i Bibelen, hadde form av bokruller. De var skrevet med blekk på tynt, bearbeidet skinn. Skinnene var skåret til i rektangulære stykker, som siden ble sydd sammen til lange remser og rullet sammen til bokruller. Slike ruller kunne også framstilles av papyrusark. To lag med fibre fra papyrusplanten ble lagt vinkelrett oppå hverandre og presset sammen, omtrent som kryssfiner. Så kunne arkene limes eller sys sammen i kantene, på lignende måte som med skinn. Rullen var den vanlige bokformen i antikken. Den dag i dag brukes det bokruller når det leses fra Toraen, altså Mosebøkene, i synagogen.

En annen måte å lage bøker på er å brette arkene dobbelt og feste dem sammen i ryggen. Da får man en kodeks, den utformingen papirbøker fremdeles har. I antikken var kodeksen et lavstatusformat, men den ble tidlig det dominerende bokformatet blant de kristne. Nesten alle nytestamentlige manuskripter vi kjenner, er kodekser. De kristne brukte også dette bokformatet når de skrev av Det gamle testamentet på gresk. Kodeksen har flere tekniske fordeler. Den er plassbesparende fordi en kan skrive på begge sider av arket. Den er hendigere å finne fram i fordi en kan bla og slipper å rulle seg fram og tilbake i teksten. Etter hvert økte kodeksens status. De store masoretiske middelalderhåndskriftene som inneholder hele Tanak på hebraisk, er også kodekser.

Et interessant historisk spørsmål er om avgrensningen av de hellige skriftene kan ha noen sammenheng med bokformatet de er overlevert i. Hvordan er forholdet mellom kodeks og kanon (skriftsamling, red. anm.)? Det er antakelig enklere å peke på en kodeks med et avgrenset antall skrifter mellom to permer og si at dette er den hellige boka, enn å peke ut et antall bokruller og si at disse skriftrullene er hellige, men ikke de andre som ligger på samme hylle.

I dag foregår en stor del av lesningen på en skjerm og ikke i en bok. På en måte er dette et skritt tilbake, en gjeninnføring av bokrull-formatet. Verbet «å scrolle» har ennå ikke kommet inn i norske ordbøker, men ordet er i flittig bruk i dagligspråket. Det er avledet av «scroll», det engelske ordet for bokrull. Riktignok blir teknologien stadig mer sofistikert. Flere e-boklesere prøver å gi leseren en opplevelse av å bla som ligner på den en papirbok gir. Like fullt står det fast at vi navigerer i teksten ved å rulle, ikke ved å bla. Elektroniske tekster har mange teknologiske fordeler, ikke minst at de kan indekseres og gjøres søkbare. Likevel, kodeksen – og papirboka – har kommet for å bli.