Gå til innhold

13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort.

Fra Bibeloversetterens verksted

11. januar 2013.

For ingen ting er umulig for Gud (Luk 1,37).

Slik lød engelens ord til Maria. Denne velkjente setningen fra Lukasevangeliet forekommer noen få ganger i Bibelen, spesielt ved barnefødsler. Første gangen vi møter dette utrykket er i 1 Mos 18,14.

Abraham har fått besøk av tre menn som forteller at Sara skal bli med barn, enda så gammel som hun er. Sara ler av dette og sier: ’Skulle jeg føle lyst, utslitt som jeg er?’ Men svaret hun får, ligner på svaret til Maria: ’Er det noe som er umulig for Herren?’ Om vi leser Det nye testamentet på hebraisk, ser vi at ordlyden i 1 Mos 18 og i Luk 1 er nesten lik. Begge har brukt det samme hebraiske verbet PELE, som bl.a. betyr ’å gjøre under’ eller ’å gjøre noe underfullt, noe som er ansett for umulig’. Leser vi begge tekstene på gresk, har både Det nye testamentet og Septuaginta (LXX, greske oversettelse av GT, 2 årh. f.Kr.) brukt det samme greske verbet for å uttrykke det underfulle, det umulige.

Vi finner det samme uttrykket også hos profeten Jeremia: Ingen ting er umulig for deg (Jer 32,17). Ut ifra resten av verset forstår vi hvem som er det handlende subjektet. Det er han som har skapt himmelen og jorden; han som kan gjøre det umulige eller det underfulle. Han kan skape ut av intet.

Det finnes også en annen fødselsfortelling i Det gamle testamentet som spiller på det hebraiske verbet PELE. I Dommerboken kapittel 13 fortelles det om Samsons fødsel. Igjen møter vi en barnløs kvinne. Kvinnens navn røpes ikke i fortellingen, men mannen hennes heter Manoah og er av Dan-slekten.

Kvinnen som ikke kunne få barn, blir mor til Samson. Igjen er det en engel eller en gudsmann som kommer til kvinnen og forteller at hun skal bli med barn og føde en sønn. Kvinnens mann, Manoah, forstår ikke at det er en Herrens engel som har kommet med budskapet til kona hans, så han spør etter engelens navn. Da kommer det noe underlige svaret, som ikke er så underlig når man leser alle disse fødselstekstene sammen; for disse tekstene snakker med hverandre.

Engelen spør: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er PELE – under eller underfullt. Bibel 2011 har her en litt friere oversettelse av de kun to hebraiske ordene: Det er et underfullt navn!

Maria får beskjed av engelen om at ingen ting er umulig for Gud. Kanskje gjenkjente hun engelens budskap til henne ut ifra profetien hos Jesaja. Jesaja forkynner navnet til fredsfyrsten, barnet som skal bli født og sønnen som skal bli gitt. Hans navn skal være PELE – UNDER, rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste (Jes 9,6).

Elisabeth Eriksen Levy