Gå til innhold

16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Bloggen på forskning.no

Foto: Bloggen på forskning.no

Når teksthistorien får tale

08. august 2013. Hans J. Sagrusten, bibelbrukskonsulent i Det Norske Bibelselskap

Har Jesus virkelig levd? Spørsmålet blir reist i avisen Vårt Land. Bakgrunnen er en blogg på www.forskning.no, startet av Hilde Brekke Møller ved Menighetsfakultetet. Når vi lar teksthistorien til Det nye testamentet tale, er svaret på spørsmålet et entydig «ja».

For de fleste biografier fra antikken er teksthistorien lang og kronglete. Et godt eksempel er Julius Caesars bøker om gallerkrigene på 50-tallet f.Kr. De er bevart i noen få manuskriptfunn fra middelalderen. Ingen kan vite sikkert hvilke endringer, tillegg eller strykninger som er gjort i tekstene gjennom de 900 årene de har blitt overlevert gjennom avskrifter for hånd.

Evangeliene er enestående godt bevitnet
Evangeliene om Jesus fra Nasaret er unntaket fra denne normalen. De er enestående tidlig og godt bevitnet, gjennom manuskriptfunn som går helt tilbake til 100-tallet etter Kristus. Sammenlignet med andre skrifter er de fire evangeliene de best bevitnede bøkene som finnes fra antikken.

Det tidligste komplette nytestamentet som er funnet, kalles Codex Sinaiticus og dateres til 300-tallet e.Kr. Her står alle de fire evangeliene i den form og rekkefølge som vi kjenner i dag. Det går likevel an å komme lenger tilbake i tid:

Det tidligste tekstfunnet som inneholder alle de fire evangeliene, kalles Papyrus 45 og dateres til midt på 200-tallet e.Kr. 30 sider er bevart av en stor bok på 224 sider. Alle de fire evangeliene var altså allment kjent og i bruk svært tidlig i teksthistorien.

Fra ca år 200 har vi noen enda tidligere funn av evangeliemanuskripter. Papyrus 75 er et funn av en evangeliebok med Lukas- og Johannesevangeliet. Fra samme tid har vi et enestående godt bevart eksemplar av Johannesevangeliet som kalles Papyrus 66. Dette kan dateres til før år 200. Også her ser vi den samme bibelteksten som vi kjenner i dag, med mindre variasjoner.

Gamle papyrusfunn
Kan vi komme enda lenger tilbake i tid? Funn av papyrusmanuskripter har nå ført oss så langt tilbake i historien at vi tekstlig sett befinner oss bare en generasjon eller to etter apostlene. Det finnes mellom fem og ti funn av NT-manuskripter som dateres til 100-tallet e.Kr.

Det tidligste funnet av tekst fra evangeliene kalles Papyrus 52 og er en del av en side fra et Johannesevangelium. Papyrus 52 er funnet i Egypt og dateres til ca år 125 e.Kr. Evangeliet etter Johannes var det siste evangeliet som ble skrevet, trolig på 90-tallet. Når vi nå har tilgang til et eksemplar fra år 125, er dette bare en generasjon etter at evangeliet ble skrevet. Dette viser oss at historien om Jesus er fortalt i samme form svært tidlig, og at den ikke har utviklet seg over tid.

Et miljø med levende øyenvitner
Den britiske forskeren Richard Bauckham har i boka «Jesus and the eyewitnesses» pekt på at det levde øyenvitner til Jesu liv helt opp til år 100, som kunne bevitne eller avkrefte det som ble skrevet om ham. Historien om Jesus ble overlevert i et miljø med levende øyenvitner, sier Bauckham, ikke i et tomrom der en fortelling kunne utvikle seg «fra en fjær til fem høns».

For eksempel siterer Bauckham en kristen på 100-tallet som forteller at det levde øyenvitner til Jesu liv helt opp til hans egen barndom. Blant disse var det flere som Jesus hadde helbredet. Det er altså en rekke av levende øyenvitner fram til år 100 e.Kr., da den skriftlige teksthistorien begynner.

Et entydig svar
De tidligste funnene av manuskripter fra 100-tallet bevitner at historien om Jesus ikke har blitt endret etter at den fikk skriftlig form. Det er derfor ikke mulig å påstå at historien om Jesus er diktet opp, eller at den er forandret gjennom kirkehistorien. Teksthistorien viser oss en tidlig og enhetlig overlevering av evangeliene om Jesus fra Nasaret.

Når vi lar teksthistorien svare på spørsmålet «Har Jesus virkelig levd?» er derfor det mest sannsynlige svaret et entydig «ja».

Bibelselskapet ønsker å produsere og publisere stoff omkring dette og lignende spørsmål. På denne nettsiden, www.bibel.no, vil det fra november 2013 bli tilgjengelig stoff omkring evangeliene og teksthistorien til Det nye testamentet.