Gå til innhold

8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.

Jesus Kristus viser seg for Maria Magdalena (Alexander Andrejevitsch Ivanov, 1835)

Foto: Jesus Kristus viser seg for Maria Magdalena (Alexander Andrejevitsch Ivanov, 1835)

Hva kan vi vite om Maria Magdalena?

20. mars 2014. Hans J. Sagrusten

Maria Magdalena er nevnt bare 13 ganger i evangeliene. Hun er desto flittigere omtalt i senere skrifter, som dikter videre på historien om henne. Men ingen av disse skriftene blir sett på som gode historiske kilder av seriøse historikere.

Det vi får vite om Maria Magdalena i Bibelen, er at hun var en av Jesu etterfølgere og øyenvitne til oppstandelsen: Hun var med i en større gruppe av kvinner som fulgte Jesus (Luk 8,2), hun var vitne til at Jesus ble korsfestet, hun så hvor han ble gravlagt – og ikke minst: Hun var med og fant den tomme graven, og hun møtte Jesus i gravhagen etter oppstandelsen.

Slik har Maria Magdalena en viktig og framtredende rolle i Det nye testamentet. Særlig er hennes rolle som øyenvitne til den oppstandne Jesus (Joh 20,11) viktig. Hun er den kvinnelige disippelen som vi hører mest om i evangeliene. Samtidig er det mye vi ikke vet om henne. Når det sies at sju onde ånder hadde fart ut av henne (Luk 8,2), er det høyst usikkert hva dette innebærer. Vi vet ikke hva slags plage det var hun hadde, og hvordan det skjedde at hun ble fri fra dette. Derfor er det også et visst gåtefullt skjær over skikkelsen Maria Magdalena.

Bibelen sier altså ikke så mye om henne. Men Maria var det vanligste kvinnenavnet i Israel på Jesu tid, viser nyere statistikker. Og i Bibelen vrimler det av Maria-er. I Det nye testamentet er det minst seks kvinner som heter Maria. Derfor blir navnet deres ofte bestemt nærmere, med tillegg som «Magdalena», som betyr «fra Magdala» (en by ved Gennesaretsjøen). Men fordi det finnes så mange ulike kvinner med dette navnet, vil moderne lesere lett blande Maria Magdalena med Maria fra Betania, som salvet Jesu føtter (Joh 12,3), og med kvinnen som «levde et syndefullt liv» (Luk 7,37).

Ut fra disse sammenblandingene har det oppstått myter om at Maria Magdalena var en tidligere prostituert, og at hun hadde et seksuelt forhold til Jesus. Men ingen ting av dette er bevitnet i de tidligste historiske kildene, som er evangeliene i Bibelen. Senere skrifter, som kalles apokryfe evangelier, skriver mer om Maria Magdalena. Filipsevangeliet skriver i et kjent avsnitt at hun var Frelserens «koinonos». Dette ordet betyr «ektemake» skriver Dan Brown i Da Vinci-koden. Men denne påstanden er feil. Dette greske ordet «koinonos» er brukt mange ganger i Det nye testamentet og betyr nærmest «kollega» eller «medarbeider». Timoteus er apostelen Paulus’ medarbeider, ikke ektemake, som Dan Brown hevder ordet betyr. Heller ikke det apokryfe Filipsevangeliet sier altså at Jesus og Maria Magdalena var gift.

Det kjente Tomasevangeliet omtaler Maria Magdalena i det siste avsnittet, Logie 114. Der kommer den kjønnsfiendtlige teologien i de apokryfe evangeliene til syne. Der blir det hevdet at Maria må bli mannlig «for å bli en levende ånd, i likhet med dere menn». Dette er noe av den grunnen som den moderne mytedannelsen rundt Maria Magdalena springer ut av.

Vi vet altså ganske lite om Maria Magdalena. Men det vi kan vite, er at senere tiders mytedannelser ikke har rot i historiske opplysninger om henne.

Hans J. Sagrusten, bibelbrukskonsulent