Gå til innhold

1 En salme av David.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ikke noe.

Papyrus 46, Kolosserbrevet 1,5-12 og Romerbrevet 11,13-22.

Foto: Papyrus 46, Kolosserbrevet 1,5-12 og Romerbrevet 11,13-22.

Den første brevsamlinga

13. april 2015. Tekst: Hans J. Sagrusten Foto: Chester Beatty Biblical Papyrus II (Papyrus 46), Folios 90&15 © The Trustees Of The Chester Beatty Library, Dublin

Det store funnet av Paulusbrev ble gjort i Egypt, tidlig på 1930-tallet. De gulnede papyrusarkene viser oss åttiseks ark fra den eldste samlingen av Paulusbrev som vi kjenner.

Papyrus 46 er det eldste manuskriptet vi har som inneholder ei samling av brevene som Paulus skreiv, fra år 50 til sin død rundt år 65 e.Kr. Paulus ser ut til å lagt opp til ei slik samling selv. I et av brevene sine oppfordrer han nemlig menigheten i Kolossæ til å utveksle brev med nabomenigheten i Laodikea (se Kol 4,16). Slik har de kristne menighetene trolig endt opp med å ha flere av brevene fra Paulus i samlinga si. Ganske tidlig har de begynt å samle disse brevene i ett bind. Seinest rundt år 100 e.Kr. fantes brevene som ei samling og sirkulerte blant de kristne menighetene i ett bind.

I ei slik brevsamling ble det nyttig å sette overskrifter over hvert brev, og slik kom de korte overskriftene til: «Til romerne», «til galaterne » og så videre. Kanskje var disse store brevsamlingene noe av grunnen til at de kristne la sin elsk på bokformatet? Det vanlige rundt år 100 var å skrive i en bokrull, men de kristne valgte å forme skriftene sine som bøker i stedet. I ei bok kunne de nemlig samle mer tekst enn det en bokrull kunne inneholde.

Brevene ble opprinnelig sendt av gårde ett og ett. Derfor skulle en kanskje tro at de ville fortsette å sirkulere enkeltvis. Men i dag finner vi brevene bare i samlinger. Det finnes kort sagt ikke et eneste manuskript som ser ut til å ha bestått av ett enkelt brev. Der teksta i et brev slutter, kommer det alltid ei ny overskrift og et nytt brev. Slik er det i alle manuskriptene som er godt nok bevart til at en kan studere flere sider om gangen. Og Papyrus 46 er det aller tidligste av disse.

Papyrus 46 blir datert til ca. år 200 e.Kr. Noen forskere vil datere det mye tidligere, gjerne til midten av 100-tallet, men det er vanligst å datere det til tida rundt det andre århundreskiftet.

Fra boka «Det store Puslespillet – jakten på de tidligste manuskriptene til Bibelen» av Hans Johan Sagrusten, Verbum Forlag 2014

Det store puslespillet

Hans Johan Sagrusten

Jakten på de tidligste manuskripten...
Les mer 298,-