Gå til innhold

41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den

– Hun var en flittig bibelleser og leste i Bibelen hver dag. Det var utenkelig for henne å hoppe over andaktsstunden sin. Anne-Brit Mydske (bildet) om sin tante, Anne Birgitte Berentzen.

Foto: – Hun var en flittig bibelleser og leste i Bibelen hver dag. Det var utenkelig for henne å hoppe over andaktsstunden sin. Anne-Brit Mydske (bildet) om sin tante, Anne Birgitte Berentzen.

– Det var ikke hvem som helst som fikk

13. april 2015. Tekst og foto: Hans J. Sagrusten

Tanten til Anne-Brit Mydske ga 100 000 kroner til Bibelselskapet i testamentet sitt. «For dere andre trenger dem jo ikke», sa hun.

Da Anne Birgitte Berentzen døde, nesten 99 år gammel, hadde hun for lengst skrevet testamente. Pengene gikk til tre ulike organisasjoner. Hele 100 000 kroner gikk til Bibelselskapet.

– Ingen av oss i slekta fikk penger, sier Anne-Brit Mydske (69).

– Hun hadde sagt fra at ingen av oss kom til å få; hun var åpen om det. I stedet fikk vi gjenstander som hun visste vi ville sette pris på, som malerier, sølvtøy og servise.

Alt hadde hun skrevet nøye ned. Testamentet skrev hun for mange år siden.

– Hun var veldig nøye og undersøkte grundig de organisasjonene hun ville støtte. Det var ikke hvem som helst som fikk, sier Anne-Brit.

– De som ble tilgodesett i testamentet, var organisasjoner hun hadde støttet i mange år.

– Hva var det viktigste for henne?

– Det var bibelspredning i hele verden, at alle måtte få sin egen bibel. Hun var også veldig glad for den nye Bibel 2011, enda så gammel hun var. Hun var en uvanlig dame, klar og skarp og intelligent, en våken dame som fulgte med i tiden.

Anne Birgitte Berentzen
Anne Birgitte Berentzen

Anne Birgitte Berentzen var pedagog og underviste i mange år ved Dronning Mauds Minde. Siden ble hun rektor ved barnehagelærerskolen i Kristiansand, før hun ble spurt av departementet om å starte opp desentralisert førskolelærerutdanning i Tromsø.

– Tante fikk en god pensjon, så til slutt ble nok de testamentariske gavene større enn hun hadde trodd, den gangen hun satte opp testamentet, sier Anne-Brit. Tante var veldig glad i Bibelen, forteller hun.

– Hun var en flittig bibelleser og leste i Bibelen hver dag. Det var utenkelig for henne å hoppe over andaktsstunden sin.

– Hun sørget også for at de mange hun var grandtante til, fikk barnebibler. Men hun var nøye på at det måtte være gode illustrasjoner og gode tekster.

Siden nevøen Stein Mydske arbeidet i Bibelselskapet i mange år, sist som generalsekretær, var hun svært opptatt av arbeidet til Bibelselskapet. Hun spurte stadig om det han gjorde i arbeidet sitt.

– Hele vår familie har jo et godt forhold til Bibelselskapet, helt siden far reiste til Uruguay og Paraguay for Bibelselskapet i 1959, og vi andre året etter. Tanten satte opp testamentet sitt i god tid. Det har også Anne-Brit gjort.

– Når du ikke har livsarvinger, er det naturlig å gjøre det. Det er ikke vanskelig å sette opp testamente, forteller Anne-Brit.

– Det finnes ferdige formular å bruke, men det holder å skrive ned hva en ønsker og få to andre til å bevitne det. Tante gjorde det grundig og deponerte testamentet i skifteretten; hun var et ordensmenneske.

– Hun var et raust menneske som var opptatt av rettferdighet, og hun var en sterkt troende kristen.

– Hva synes dere i familien om at hun gjorde det slik?

– Vi synes det er fint. Vi kjenner Bibelselskapet og vet at dere bruker pengene godt. Tante hadde heller ingen livsarvinger, bare nevøer og nieser, og hun var den siste gjenlevende i søskenflokken sin.

– Hva tror du hun ville ha sagt, hvis hun visste at du skulle snakke om den testamentariske gaven hennes i Bibelgaven?

– Jeg tror tante ville ha likt det, smiler Anne-Brit.