Gå til innhold

1 Ve dem som gir urettferdige påbud
og skriver undertrykkende forskrifter,

Papyrus 66, Johannes 1,1-13 og åpningsordene av vers 14. (Foto: Wikimedia Commons)

Foto: Papyrus 66, Johannes 1,1-13 og åpningsordene av vers 14. (Foto: Wikimedia Commons)

Den eldste evangelieboka: Papyrus 66

12. mai 2015. Hans J. Sagrusten

På 1950-tallet ble noen av de viktigste funnene av gamle papyrusmanuskripter til Det nye testamentet gjort. Et av dem var Papyrus 66.

Med Papyrus 66 satt forskerne med et manuskript som ingen hadde trodd det var mulig å finne: Et nesten uskadd Johannesevangelium fra ca. år 200. Plutselig hadde de ikke bare noen løse ark og rester av boksider. På bordet foran dem lå Johannesevangeliet - i bokform. Nå kunne de se hvordan sidene var sydd sammen, hvor stor boka var og hvordan den må ha sett ut da den var ny.

Evangeliet var komplett til og med kapittel 14 og inneholdt 52 nærmest uskadde ark, mens deler av kapittel 15-21 fantes i mindre biter. Ikke bare var de fleste arkene hele; til og med sømmen i bokryggen og noe av innbindinga var intakt.

En kan sitte i timevis og lese de gulnede sidene i Papyrus 66, ut fra fotografier av manuskriptet som ligger på nettet. Det er fascinerende å lese den gamle håndskrifta, med bokstaver som ble formet av et menneske vi ikke kjenner i dag. Skriveren satt bøyd over papyrusarkene i mange dager for å håndskrive dette eksemplaret.

Det gjør inntrykk å lese et manuskript fra år 200 e. Kr. og finne den samme teksta som vi kjenner fra våre egne nytestamenter: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1,1). Manuskriptet vitner om at Johannesevangeliet, slik vi kjenner det i dag, var i bruk i Egypt før år 200 e.Kr.

Hva slags tekst er det vi finner i Papyrus 66? Vi finner i hovedsak den samme bibelteksta som vi bruker i dag. Den gamle evangelieboka har likevel noen særegenheter. Skriveren har tydeligvis hatt et svært gammelt manuskript å skrive av fra. Likevel er teksta ganske fri noen steder. Forskeren Philip Comfort har gransket manuskriptet nøye. Han har blant annet sett på hvor ofte skriveren stanset for å løfte hånda og dyppe pennen i blekk på nytt:

«Skriveren har blitt så oppslukt av det han leste at han ofte glemte den nøyaktige ordlyden som han skulle kopiere. Oppgaven hans som avskriver var å kopiere eksemplaret ord for ord, men dette ble forstyrret av at han leste teksta i lengre logiske avsnitt og dermed formet detaljer i ordlyden selv. Derfor måtte han stadig stoppe opp, gå tilbake og gjøre rettelser underveis.»
(Philip W.Comfort: Encountering the Manuscripts,s. 70.)

Det er ikke sikkert at skriveren kjente teksta i Johannesevangeliet så godt, før han fikk oppdraget med å lage et nytt eksemplar. Kanskje begynte innholdet å fascinere ham mens han skrev? Vi kan se for oss hvordan han ble mer og mer oppslukt av det som sto der, og at han leste fortere og fortere for å få med seg det neste som skjedde. Kanskje kjente han seg igjen i Nikodemus som kom til Jesus i kapittel 3? Kanskje ble han overrasket over at Jesus snakket med ei kvinne i kapittel 4? Ble han overveldet av underet i kapittel 5, der Jesus helbredet en lam mann?

Dette vet vi ikke. Men manuskriptet fortsetter å fascinere forskerne i dag. Papyrus 66 gir oss et unikt innblikk i hvordan bøkene til de kristne så ut, bare hundre år etter at de ble skrevet. Vi kan glede oss over at Papyrus 66 overlevde og kan studeres ennå i dag - et Johannesevangelium fra omkring år 200 e.Kr.

Fra «Det store Puslespillet», Verbum Forlag 2014.

Fakta om Papyrus 66

  • Navn: Papyrus Bodmer II
  • Sidestørrelse: 14 x 16 cm.
  • Skrevet på papyrus
  • 52 hele ark, deler av 23 ark
  • Inneholder Joh 1,1–6,11 og 6,35–14,26 og deler av Joh 14,29–21,9
  • Datering: ca. år 175–225 e.Kr.
  • Kan sees på: http://www.earlybible.com/ma nuscripts/p66.html

Det store puslespillet

Hans Johan Sagrusten

Jakten på de tidligste manuskripten...
Les mer 298,-