Gå til innhold

3 Han dro fra sted til sted, fra Negev og helt til Betel, til det stedet der han før hadde hatt teltet sitt, mellom Betel og Ai,

John Rylands papyrus 457, gjengitt med tillatelse fra The John Rylands Library, The University of Manchester.

Foto: John Rylands papyrus 457, gjengitt med tillatelse fra The John Rylands Library, The University of Manchester.

Den eldste biten: Papyrus 52

16. november 2015. Tekst: Hans J. Sagrusten

Kan en papyrusbit på størrelse med et visittkort få en hel generasjon av forskere til å tenke om igjen? Den lille biten som kalles Papyrus 52 klarte nettopp det.

Året er 1934. Den unge tekstforskeren Colin H. Roberts sitter i John Rylands Library i Manchester og ser gjennom kasser med gamle papyrusfragmenter som er funnet i ørkensanda i Egypt. Småbitene i kassene ligner mest på knust flatbrød. Ingen har ennå greid å tyde hva som står på dem, langt mindre datere dem.

Blikket hans faller på et lite fragment som ikke er større enn et visittkort. Det er skrift på både for- og baksida, og skrifta består av gamle greske bokstaver. Ingen har ennå greid å finne ut hva det står der. Men Roberts klarer å skille ut noen ord: «jødene svarte … død … borgen» og flere andre bruddstykker av tekst.

Fra Johannesevangeliet

Med sin kjennskap til teksta i evangeliene skjønner han snart at dette er et fragment fra Johannesevangeliet, nærmere bestemt fra kapittel 18, hvor Jesus blir forhørt av Pontius Pilatus. På forsida står deler av vers 31-33, og på baksida deler av vers 37-38.

Roberts sender straks fotografier av fragmentet til tre andre eksperter på gresk håndskrift. De daterer håndskrifta til keiser Hadrians tid (117-138 e.Kr.), kanskje til og med keiser Trajans tid (98-117 e.Kr.). Biten er altså fra et eksemplar av Johannesevangeliet som ble kopiert bare et par tiår etter at evangeliet ble forfattet.

Et sjokk

Det kom som et sjokk på mange da Papyrus 52 ble datert til begynnelsen av 100-tallet. Siden 1800-tallet hadde det vært vanlig å datere Johannesevangeliet nokså seint. En regnet med at det måtte være skrevet rundt år 150-160 e.Kr. Funnet av den lille papyrusbiten gjorde at en hel generasjon av teologer måtte tenke om igjen.

Når evangeliet hadde spredt seg så langt som til Egypt og vært i bruk der i den første halvdelen av 100-tallet, måtte det være skrevet allerede rundt århundreskiftet, som er den dateringa som en helt siden oldkirka har regnet som sannsynlig.

Artikkelen er en forkortet utgave av et kapittel i boka Det store puslespillet – jakten på de tidligste manuskriptene til Bibelen av Hans J. Sagrusten (Verbum 2014).

Det store puslespillet

Hans Johan Sagrusten

Jakten på de tidligste manuskripten...
Les mer 298,-