Gå til innhold

13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»

Marianne Antonsen og Helene Bøksle er to av artistene som deltar i festforestillingen «Bibelen».

Foto: Marianne Antonsen og Helene Bøksle er to av artistene som deltar i festforestillingen «Bibelen».

– Store prestasjoner og stor inderlighet

29. april 2016. Tekst: Hans J. Sagrusten | Foto: Hans J. Sagrusten og www.hannekrogh.com

Hanne Krogh lager festforestilling til Bibelselskapets 200-årsjubileum. Hun lover en rikholdig forestilling i Oslo konserthus - med både store prestasjoner og stor inderlighet.

– Det er en ærefull og spennende oppgave, smiler Hanne Krogh.

– Men også overveldende - fordi det er så vesentlig! Jeg synes dette er det mest spennende oppdraget i karrieren min, fordi jeg gjør det på vegne av så mange andre.

Det blir to forestillinger i Oslo konserthus 28.mai - en kl. 17 og en kl. 20.Den første begynner allerede å fylles opp, forteller hun.

– Det blir en forestilling med de fineste sangene jeg vet! Alle tar utgangspunkt i Bibelen, men jeg ønsker å vise hvor forskjellig uttrykket kan være. Det blir alt fra Bach til bedehus!

– Jeg ønsker at alle skal gå hjem og hente Bibelen ut av hylla. Jeg håper de skal oppdage at Bibelen er stor litteratur. Selv om vi ikke nødvendigvis finner alle svarene der, finner vi absolutt alle menneskelige spørsmål i Bibelen.

Sangerne og musikerne er plukket fra øverste hylle. Helene Bøksle og tenoren Thomas Ruud deltar, og Marianne Antonsen skal synge gospel.

– Ole Paus blir en slags sidekommentator gjennom hele forestillingen, med betraktninger omkring musikk og bibeltekst. Ole har en evne til å fortelle ting vi har hørt mange ganger, som om vi hører det for første gang, til å sette lys på noe velkjent så vi ser det på nytt!

– Hvordan har artistene reagert når de har blitt spurt?

– Det har ikke vært nøling engang! Alle har svart uten forbehold: «Tusen takk, det vil jeg gjerne være med på!»

Hanne Krogh er en entusiastisk formidler. Øynene gløder over bordet når hun forteller om forestillingen. – Jeg håper jeg kan formidle min egen begeistring over alt som finnes i Bibelen - at folk kan forstå at dette er interessant, også for dem som har valgt å ikke tro.

– Når jeg selv har svart ja, har jeg tenkt på Jens Bjørneboes ord: Bibelundervisning er ikke undervisning i religion, men i poesi! Jeg liker det utsagnet! For også den tiden da jeg trodde jeg var ateist, var jeg nøye med å oppdra mine barn i den kristne kulturarven. Uten den er det så mye en ikke forstår av litteratur og kultur.

For Hanne Krogh er undringen sentral i troen. Troen hennes i dag er preget av et besøk til Los Angeles på slutten av 1980-tallet, til kretsen rundt bandet Koinonia.

– Jeg ble med dem i kirkene deres. Der fikk jeg høre budskapet på et annet språk, og plutselig hørte jeg på nytt hva det handlet om. Og i dag må jeg si: Dette er blitt mitt hjem, mitt fotfeste - at det finnes et vitne til mitt liv. Jeg har funnet min forankring her.

Troen handler om å ta imot, sier hun.

– Troen er for meg oppsummert i tre ord: «Ja, tusen takk!»

– Jeg skjønte at jeg ikke kunne styre livet etter mine egne tanker, men etter noe større som jeg kan overgi meg til, og som handler om kjærlighet og nåde.

Gjennom tretti år med konserter i kirker før jul har Hanne Krogh arbeidet mye med å formidle juleevangeliet så det blir levende for folk.

– Bare tenk på hvor revolusjonerende det må ha vært for to tusen år siden, da religion handlet om makt - at Gud kom i det aller minste, i et lite barn som ble født!

Hun avslutter med å løfte fram alle musikerne som er med:

– Det er veldig flinke musikere, med Øystein Lund Olafsen som musikalsk leder. Dette blir en omfattende forestilling - med både store prestasjoner og stor inderlighet!

Husker ennå barnebibelen

Hanne Krogh gleder seg til å formidle «de fineste sangene jeg vet».
Hanne Krogh gleder seg til å formidle «de fineste sangene jeg vet».

– Kan du huske den første bibelhistorien du festet deg ved?

– Den første bibelhistorien jeg kan huske jeg festet meg ved, utenom juleevangeliet, var fortellingen om Josef. Den var som en spennende føljetong! Jeg likte også historiene om Jona og om Daniel. Og jeg syntes sangen «Våg å stå som Daniel» var så fin!

– Når jeg tenker på disse historiene i dag, kommer det fram bilder. Jeg må ha sett dem i barnebibelen. Jeg husker ennå i dag hvordan denne barnebibelen så ut.

Hanne Krogh

Tilbake til innholdsoversikten