Gå til innhold

12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

I Norge er det tradisjon å spise boller fylte med krem på fastelavnssøndag. Fastelavn er inngangen til fastetiden som begynner askeonsdag. (Foto: Wikimedia/Frugan)

Foto: I Norge er det tradisjon å spise boller fylte med krem på fastelavnssøndag. Fastelavn er inngangen til fastetiden som begynner askeonsdag. (Foto: Wikimedia/Frugan)

God fastelavnsfeiring!

05. februar 2016.

Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med til fastetiden.

I tidligere tider ble budet om å faste, det vil si avstå fra mat og drikke, tatt svært bokstavelig. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange ulike fastetradisjoner her i landet. I vår tid er fasten først og fremst en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden.

Seier over det onde
Søndagstekstene i fastetiden henger sammen med fastens historiske opprinnelse. De første søndagene handler tekstene om Jesu kamp og seier over djevelen og det onde. Ved midtfaste handler teksten om brødunderet. Så følger pasjonstiden når bibeltekstene går over til å handle om lidelseshistorien. Alle disse tekstene har sammenheng med fastens opprinnelse som en forberedelsestid for dem som skulle døpes påskenatt. De skulle leve i faste og bønn i innføringsperioden, og skikken med faste og bønn ble etter hvert overtatt av hele kirken.

En nådens tid
I sitt fastebudskap fra 2014 skriver Pave Frans: «Fasten er en fornyelsens tid for hele Kirken, for alle menigheter og alle troende. Fremfor alt er fasten en nådens tid (2 Kor 6,2). Gud ber oss ikke om noe han ikke allerede har gitt oss. «Vi elsker fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19). Han har ikke skjult seg for oss. Hver og en av oss har en plass i hans hjerte. Han kjenner oss ved navn, Han bryr seg om og oppsøker oss når vi har vendt oss bort fra ham. Han er interessert i hver og en av oss, for Hans kjærlighet tillater ikke at han er likegyldig til det som skjer med oss. Når vi er friske og har det komfortabelt har vi ofte lett for å glemme andre (noe Gud aldri gjør).»

40 dager før påske
Askeonsdag er i kristendommen den første dagen i fastetiden. Den faller 46 dager før 1. påskedag, men da søndagene ikke telles med i fastetiden faller den fra kirkelig synspunkt 40 dager før påske. Antallet dager er fastsatt til minne om Kristi 40 dager lange opphold i ørkenen.

Aske
En skikk som oppstod tidlig i kirkens historie, var at de som hadde gjort seg skyldig i en grov synd, som krevde offentlig bot, startet sin botsperiode på onsdagen før første søndag i fasten. Synderne kledde seg i botsklær, og ble overstrødd med aske, mens biskopen sa til dem: «Husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv. Gjør bot så du kan ha evig liv.» Deretter ble de som gjorde bot drevet ut av kirken, slik Adam og Eva ble drevet ut av paradiset. De ble tatt opp igjen i fellesskapet på skjærtorsdag.

Det har skjedd mye med botspraksisen i kirken siden den gang. Det skyldes ikke bare at det var en svært streng og stigmatiserende praksis, men også at det i kirken er blitt en sterkere forståelse for at vi alle trenger å gjøre bot hver dag.

Deler av teksten er hentet fra kirken.no med tillatelse

Til fastelavn kunne man kle seg ut og lage skøyerstreker. Med askeonsdag startet alvoret - og man ble tegnet i pannen med et kors av aske som symbol på ydmykhet og på at et hvert menneske skal dø. (Foto: Wikimedia Commons)
Les mer om bakgrunnen for de kristne høytidene: