Gå til innhold

5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?

Høsttakkefest

I mange norske menigheter feires Mikkelsmess også som høsttakkefest, men takkegudstjenester for årets grøde forekommer også uten tilknytning til Mikaelsdagen.

Moden åker i Vexin, Ile de France, Frankrike.

Høst og skapelse
De fleste nordmenn har ikke lenger noe nært forhold til innhøstningen. Avhengigheten av god avling, god jakt eller godt fiske er ikke like nærværende som den var mens Norge fortsatt var et samfunn preget av primærnæringene. I høstgudstjenesten markerer vi i dag vår takknemlighet for hele skaperverket. Når vi sier takk for høstens avling sier vi altså takk for at Gud gir oss det vi har bruk for til livets opphold. I Fadervår ber vi om at Gud vil gi oss vårt daglige brød, og høstgudstjenesten er vår takk fordi vi får det.

Høst i Det gamle testamentet
Det gamle Israel var også et landbruksland, og Moseloven inneholder derfor en del forordninger om innhøstningen. Påskenpinsen og løvhyttefesten er tre av de store religiøse festene i Det gamle testamentet, og de har alle forbindelse med høst: Påsken, som også innbefatter "de usyrede brøds høytid" faller sammen med innledningen til bygghøsten (2 Mos 12,20-50). I pinsen feires hvetehøsten og dermed avslutningen av kornhøsten, mens løvhyttefesten er feiringen av frukthøsten om sensommeren (2 Mos 23,14-17).

Fuglen og den fattige
Ifølge Moseloven i Det gamle testamentet er det ikke tillatt å høste hele avlingen. Man skal derimot la en del av den bli værende igjen på markene slik at de fattige kan plukke resten.
Når vi kan takke Gud for at vi har fått det vi trenger av mat, skal vi også huske på dem som ikke har det så godt som oss. Når vi mottar Guds gaver tar vi også i mot et ansvar for andre menneskers liv.

Enken, den farløse og den fremmede
Det er ikke bare Det nye testamentet som legger vekt på at vi skal ta oss av hverandre og leve i nestekjærlighet. I Det gamle testamentet står det gjentatte ganger at mennesker skal ta seg av "enker og farløse, fremmede og nødlidende". Selve nestekjærlighetsbudet stammer også fra Det gamle testamentet (3 Mos 19,18).

Høst i Det nye testamentet
I Det nye testamentet kan vi også lese om innhøstningen, men der er høsten mest benyttet som et bilde på dommedag eller på Gudsrikets utbredelse i verden. Høsten blir altså noen ganger brukt til å sammenligne mennesker med en avling, som kan være enten god eller dårlig. Gud høster sin grøde når tiden er inne, slik det er tilfellet i lignelsen om ugresset i hveten (Matt 13,24-30).

Å høste og å bli høstet
Høst er på den ene siden noe godt. Det er godt at det er frukt å høste både i konkret og i overført betydning. På den andre siden er høst også forbundet med opphør og død. Når markene er høstet står kun stubbene tilbake.

Modenhet og død
På samme måte har også modenhet noe tvetydig over seg i moderne sammenheng. På den ene side er det godt at frukter, mennesker og prosjekter modnes. På den andre siden er det en hårfin grense mellom å være moden og overmoden. Men høsten er en del av livets syklus og naturens gang. Det som er sådd skal høstes. Det gjelder i naturen, det gjelder i livet og det gjelder for mennesker. Det er gledelig at vi kan høste og at andre kan høste fra oss. Det kaller på takknemlighet, men også på et stenk av vemod fordi høsten følges av opphør og død.

Nytt liv
Bibelsk sett føyer det seg håp om og tillit til at det etter hver høst kommer en ny tid for å så og dermed en tid for nytt liv. Som Gud sier etter syndfloden: ”Så lenge jorden står, skal sæd og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri mer ta slutt.” (1 Mos 8,22).

Lectio Divina
Hjelp til å lese, lytte til og meditere over bibelteksten.
Les mer

Nedlastbare lydfiler

symbol9 Det nye testamentet i 17 gode og overkommelige lydfiler til enkel nedlasting til MP3-spilleren.