Gå til innhold

28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?»

Nyttår

Åtte dager etter fødselen blir Jesus omskåret. Regner vi åtte dager fra juledag kommer vi til nyttårsdagen som dermed også er Jesu navnedag. 1. januar er en helligdag i kirken, i Jesu navn går vi inn i det nye året, og ber om Guds velsignelse for året som skal begynne.

Fyrverkeri på nyttårsaften

I Det gamle testamentet betyr velsignelse en overordnet tilstand av fred og harmoni. På mange måter er det denne tilstanden som skal omslutte oss når vi samles til høymesse på nyttårsdagen.

Nyttår i Bibelen
I Det gamle testamentet er det to nyttårsfester. Vi vet ikke om begge ble feiret, eller om de er uttrykk for to forskjellige tradisjoner. Den ene er frukthøstfesten eller løvhyttefesten (2. Mosebok 34,22), mens den andre er påsken (2. Mosebok 12,2).

Begge fester er på hver sin måte takkefester for Guds velsignelse. Løvhyttefesten markerte at avlingen var høstet, mens påsken markerte Israelsfolkets frigjøring fra slaveriet i Egypt. Påsken faller også sammen med festen med usyret brød som innledet bygghøsten.

I Det nye testamentet nevnes festen med usyret brød i forbindelse med påsken, men en fest for årets slutt og begynnelse omtales ikke i Bibelen.

Jesu navnedag
Ifølge jødisk lov skal guttebarn omskjæres på den åttende dagen etter fødselen. Ritualet innebærer også at barnet får navn, og det er dette som omtales i Lukasevangeliet kap. 2,21: «Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.» Dette verset peker tilbake på Luk. 1,31, der engelen forkynner for Maria at hun skal bli med barn, føde en sønn og gi ham navnet Jesus (Les mer om Maria budskapsdag).

Ved inngangen til det nye året legger vi fortiden bak oss, men samtidig retter vi blikket mot framtiden og året som skal komme. Begge deler skjer i Jesu navn. Nyttårsdagen er derfor en dag både for ettertanke, tilgivelse og forventning.

Fadervår
Det nye året innebærer overgangen fra noe kjent til noe ukjent. Derfor er det godt å kunne samles til gudstjeneste der det markeres at vi mottar syndenes tilgivelse i Jesu navn. Samtidig skal vi få tilgi andre, slik vi ber om i Fadervår. I Herrens bønn ber vi også om at Guds rike skal komme og at hans vilje skal skje. På den måten kan vi innlede det nye året med å legge det i Guds hender og be om Guds hjelp i det nye og ukjente.

Historien skal fortelles
Kirkeårets søn- og helligdager følger den samme rytmen og danner en ramme om kalenderåret. Derfor vet vi allerede det viktigste om det som skal skje i det nye året, nemlig at menneskets historie og Guds historie skal fortelles på nytt som den felles historie vi tror at de er.

Midnattsgudstjeneste
I en del menigheter holdes det midnattsgudstjeneste natt til 1. januar. Menighetene samles ved inngangen til det nye året, ber om Guds hjelp i det nye og ukjente. Uten frykt, i tillit til Gud (Johannesevangeliet 14,1) får vi gå inn i året som nettopp er begynt i Jesu navn. 

Salmedikteren Grundtvig sier det slik:
«Alt står i Guds faderhånd,
hva han vil, det gjør hans Ånd,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
i vår Herres Jesu navn!»

(Norsk Salmebok nr. 308)
Lectio Divina
Hjelp til å lese, lytte til og meditere over bibelteksten.
Les mer

Nedlastbare lydfiler

symbol9 Det nye testamentet i 17 gode og overkommelige lydfiler til enkel nedlasting til MP3-spilleren.