Gå til innhold

12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Bibelen i kultur og samfunn

For nye generasjoner nordmenn, enten de har sine røtter i vår kultur eller i andre kulturer, er det nødvendig å kjenne bibelhistorien som en grunnfortelling for menneskets selvforståelse og verdighet.

Bibelens tekster har spilt en sentral rolle både i vår og i andre kulturer opp gjennom tidene. De har i historiens løp vært brukt til å legitimere undertrykking og forfølgelse av annerledes tenkende. Men de har også vært viktige for å begrunne og bygge opp under respekten for menneskers rettigheter. Dette har vi mange eksempler på fra nyere tid i samfunn med sterke etniske og religiøse konflikter, som f.eks. i Sør-Afrika og i land i Sør-Amerika.

Universalfortellinger
I alle kulturer spiller fortellinger en stor rolle i utformingen av verdensbilde og verdier. Bibelfortellingene er universalfortellinger som inviterer til en helhetlig forståelse av verden. På liknende måte skaper også det enkelte menneske et bilde av seg selv, en selvbiografi, ved hjelp av fortellinger fra sitt liv. Ofte skjer det ved at livshistorien samles i noen avgjørende episoder eller krystalliseringspunkter. Når disse punktene kommer i berøring med tilsvarende punkter i en universalfortelling, skapes det mening.

Møtet med bibelteksten har for mange vært et startpunkt for refleksjon omkring eksistensielle spørsmål. Bibelen inneholder sterke tekster som utfordrer til dialog omkring tro, liv og fellesskap på tvers av kulturell bakgrunn og uavhengig av om mennesker har en spesifikt religiøs livstolkning. Bibelen speiler menneskers livserfaringer på måter som kan heve dem opp fra det individuelle ”noe er sant for deg, noe annet for meg” til en samtale der det skapes forståelse og åpenhet for andres livs- og universalfortellinger.

Det er svært viktig at også den oppvoksende slekt blir involvert i en slik samtale. Dette må skje uten at det foreligger en fasit, men samtidig slik at unge menneskers utkast til livstolkning får mulighet til å brytes med kulturens universalfortellinger, i dette tilfellet Bibelens. Men skal dette skje, må bibelteksten foreligge i en form det går an ”å snakke med”, dvs. som en tekst formidlet på et levende språk.

For nye generasjoner nordmenn, enten de har sine røtter i vår kultur eller i andre kulturer, er det nødvendig å kjenne bibelhistorien som en grunnfortelling for menneskets selvforståelse og verdighet. I Bibelen møter man nettopp kildene til de virkelighetsbilder og verdisyn som har preget kulturen i landet vårt.
Les også: - Meg fattes intet

Bibelen 2011 - på et språk for mennesker i dag
Oversettelser av Bibelen har spilt en stor rolle i mange lands språkutvikling. Bibelen, med sine fortellinger og poesi, er innvevd i store deler av vestens litterære arv: i tankemønstre, forestillinger, språklig og retorisk repertoar. Bibelspråket har preget skriftspråket og i noen tilfeller skapt et grunnlag for det. Slik er det også i Norge. Selv om vi ved reformasjonen fikk en dansk og ikke en norsk bibel, har bibelspråket vært kirkens fremste bidrag til språkbruken. Den nynorske Bibelen var med på å skape et grunnlag for nynorsk språkbruk, og den samiske Bibelen har hatt en tilsvarende funksjon. Bibelselskapets nyeste oversettelse, Bibel 2011, bruker et språk som mennesker i dag forstår. Et stor knippe av Norges beste forfattere har vært med på prosjektet.