Gå til innhold

1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.

- Meg fattes intet

En liten historie om den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi sier noe om forholdet mellom bibelspråket og det språket som brukes i andre sammenhenger, både hverdagsspråket og det litterære språket.

Den irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi forteller om da han skulle lære seg norsk. Han begynte på norskkurs i regi av flyktningekontoret. Men det gikk utrolig sakte framover. Derfor gikk han på biblioteket og spurte om de hadde en bok på arabisk. Det hadde de, de hadde Bibelen. Deretter bad han også om å få låne den norske versjonen.
«Alle har Bibelen», sa de. «Derfor har vi ikke den. Men du kan gå ned på bokhandelen og kjøpe en billig.».
Forfatteren spurte om å få kjøpe den billigste Bibelen bokhandleren hadde. «Hvor mye kan du gi», sa bokhandleren. «Ti kroner», svarte Kubaisi. 

Kubaisi fikk bibelen gratis som gave. Nå hadde han behov for kassetter. Han tok turen til en kristen menighet, og kom i prat med pastoren.
 – Jeg fortalte ham at jeg hadde fått en åpenbaring, at jeg hadde funnet Gud. Han ble selvsagt svært lykkelig over det. «Men», sa jeg, «åpenbaringen sa at jeg hele tiden skal lytte til Guds ord. Hvordan kan jeg gjøre det?» «Det kan vi ordne», sa han og gav meg hele Bibelen på kassett.

Kubaisi dro hjem, slo opp i den arabiske Bibelen, lyttet kontinuerlig til kassettene og leste hva ordene betydde på norsk. Senere dro han tilbake til norskkurset. Han ville teste ut hvor god han var i norsk.
 – Læreren lo og lo. Han sa at jeg snakket et perfekt norsk, men at det ikke var noen som snakket et slikt norsk som jeg.
Av de utrykkene Kubaisi var særlig glad i, var: «Sannelig, sannelig sier jeg eder».
– Læreren tok meg med ned på lærerrommet for at de skulle få høre hvordan jeg snakket. «Hei Walid», sa en da jeg kom inn døra. «Hvordan har du det?» Jeg svarte: «Meg fattes intet.»
(kilde: Klassekampen)

Bibelspråket har vært viktig for utviklingen av norsk språk, og den som leser bøker, finner mange ord og uttrykk fra Bibelen også hos moderne forfattere. Ja, hele Bibelens forestillingsverden gjenspeiles i kulturen og er en viktig bakgrunn for mange kulturelle ytringsformer, som litteratur, bildekunst og musikk.

Bibelen utgjør med sine mange bøker en fortellerenhet, som gjennom 2000 år i svært stor grad har påvirket kulturen og de nye fortellingene som er skapt i litteraturen. Bibelen er på mange måter en grunnfortelling, og er i denne betydningen å forstå som den store koden – selve grunnmønsteret i vår kultur. (Northrop Fry: Den store koden)

Kerstin Ekman fortalte i et intervju med Weekendavisen hvordan hun i sin bok Hendelser ved vann brukte en historie om en gutt som blir kastet i brønnen av sine brødre. Der er jo helt klart Josef-historien fra Bibelen. Men det tenkte hun ikke på da hun skrev. I intervjuet sier hun at hun opplever at Bibelens historier er sterke og ligger som en urform under mye av det hun har skrevet. Det samme gjelder for mange andre forfattere, som opplever at Bibelen er en viktig bok i vår kulturkrets, en referanseramme og en litterær, tradisjonsbærende skattkiste.

Andre språk

Bibler og bibeldeler på mer enn 100 språk i Nettbokhandelen.
Les mer