Gå til innhold

13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort.

Hebraisk bokstave Jod

Foto: Hebraisk bokstave Jod

Alfabetet forteller - Jod

Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt har skjedd. (Matt. 5,18)

Jeg heter Jod og jeg er den aller minste bokstaven i det hebraiske alfabetet. Jeg har tallverdi 10. Selv om jeg er liten, er det mange viktige ord som begynner med meg; faktisk et av de aller viktigste – selve navnet på Gud. Det gudsnavnet som etter hvert ble det særegne navnet på Gud for israelittene.

I 2 Mos. 6,2 står det: Jeg viste meg for Abraham, for Isak og for Jakob som Gud, Den veldige, men under mitt navn HERREN var jeg ikke kjent for dem.

Det spesielle gudsnavnet HERREN skrives ved hjelp av fire konsonanter, og den første blant dem er jeg: Jod, He, Waw og He. Vi fire konsonanter bærer på en stor hemmelighet – uttalen. Det var bare øverstepresten som hadde lov til å uttale oss en gang i året, på den store forsoningsdagen, da han gikk inn i det aller helligste i tempelet. Alltid ellers ble vi uttalt på en annen måte, i respekt for det hemmelighetsfulle navnet på Gud. Vi ble uttalt Adonai, det vil si «Herren».

Vi konsonanter blir noen ganger utsmykket med små streker, prikker og kruseduller. Disse små strekene eller prikkene blir på hebraisk kalt tagim. Men Skriften sier at selv den aller minste strek eller prikk er viktig. Verken den minste bokstav, en slik som meg, eller en eneste prikk (tag) skal forgå. Det er flott å tenke på for en liten Jod…

Elisabeth Levy