Gå til innhold

8 Selv om jeg gjorde dere sorgfulle med brevet mitt, angrer jeg ikke. Om jeg angret før, fordi jeg vet at brevet gjorde dere sorgfulle for en tid,

Alf van der Hagen er aktuell med boka <em>Meningen med livet? Dialoger om tro</em>.

Foto: Alf van der Hagen er aktuell med boka Meningen med livet? Dialoger om tro.

Uten fasit

30. oktober 2015. Eleni Maria Stene

Nå behøver man ikke lenger rødme når noen sier ordet Gud. Tvert imot, det utvider den offentlige samtalen, mener Alf van der Hagen. Han har intervjuet forfattere, politikere og samfunnsengasjerte mennesker om tvil, tro og livets mening.

«Norges beste intervjuer,» skrev avisene om Alf van der Hagen etter samtaleboka Dag Solstad. Uskrevne memoarer. Den innbrakte ham Kritikerprisen i 2013. I fjor ble han nominert til Brageprisen for Kjell Askildsen. Et liv. I år debuterer den tidligere Morgenbladet-redaktøren på Verbum med samtalebok nummer syv: Meningen med livet? Dialoger om tro.

Denne gang handler samtalene om tro og tvil, kunst, filosofi og søken etter mening. I boka møter du forfatterne Vigdis Hjorth, Tom Egeland, Terje Nordby, Lars Petter Sveen, Anne Kristin Aasmundtveit og Henning Hagerup, politikerne Shoaib Sultan og Gerd-Liv Valla, historikeren Hans Fredrik Dahl, presten Elisabeth Thorsen, plateprodusenten Erik Hillestad, tiggeren Simona Vaduva, domkantor Terje Kvam og advokat Geir Lippestad.

Geir Lippestad er opprørt over norske myndigheters motstand mot å ta imot flyktninger med sykdom og handicap. Selv har han erfart hvor viktig det er at egne, syke barn får god hjelp for å ha et verdig og godt liv. Lippestad har bedt mye - for å komme i gjennom egen sorg og for å makte å være til stede som far for sin syke datter den siste tiden hun levde.

Tidligere LO-leder Gerd Liv Valla kaller seg selv et politisk dyr og tviler mer enn hun tror, men hører gjerne på salmer. Hun har hatt mange personlige samtaler med Kjell Magne Bondevik om både oppstandelse og jomfrufødsel.

Forfatteren Vigdis Hjorth var ung ateist. Som voksen ble hun en samfunnsengasjert forfatter og kjent for både fyllekjøring og utagerende festing. Nå tror hun på mysteriet, leser Søren Kierkegaard og leter etter etikeren i seg selv. Og så har hun lovet i boka å be - hver dag…

Fjorten ulike mennesker deler sine tanker om tro og eksistensielle spørsmål med van der Hagen. Gjennom de ulike dialogene blir leseren med på tankereiser uten fasitsvar og definerte endestasjoner. Det gjør godt - langt inn i sjela.

Åpne livsrom

Alf van der Hagens bok begynte med dybdeintervjuer om livsmening og tro i Morgenbladet og Vårt Land, senere ble det flere intervjuer i Klassekampen, Strek og ikke minst Magasinet Plot om de samme store temaene. Med genuin interesse, erfaring og en solid dose kulturell kapital møter van der Hagen de ulike intervjuobjektene og sammen deler de tanker og eksistensielle spørsmål uten å gi noen fasitsvar.

– Stort sett har jeg snakket med folk som en ikke skulle tenkt seg trodde, eller som har et komplisert eller uavklart forhold til det, forteller van der Hagen. Sammen med dem har han forsøkt å skape gode dialoger og åpne rommet for tilhørere og lesere. Det endte med ei bok om de store spørsmålene i livet: – Finnes det en Gud? – Hva er et verdig liv? – Hva skjer etter døden?

– Mange har hatt et glimt av religiøs erfaring i seg eller har en sterk lengsel som kanskje er uavklart. Dette er ikke noe lett tema å småprate om, men det er dette rommet jeg prøver å åpne. Filosofen Wittgenstein har en berømt setning: «Det man ikke kan tale om, må man tie om.» Men til det går det an å svare: «Vesentlige eksistensielle erfaringer har man ikke lov til å tie om, i hvert fall ikke av bekvemmelighetshensyn», sier van der Hagen.

Selv har han meldt seg ut av statskirka for 16 år siden fordi han følte det ikke var plass for ham der. Som ung var han innom Korsveibevegelsen før litteraturinteressen og redaktørarbeid i tidsskriftet Vagant tok overhånd.

– I dag er jeg vel en som står utenfor kirken og kaster et lengselsfullt blikk inn. Men å samtale om religiøse erfaringer i det offentlige rom synes jeg er meningsfylt, og vi trenger bøker som nye arenaer for slike samtaler, sier han.

Fritt for fasitsvar

I boka Meningen med livet? blir tro og tvil til levd virkelighet, satt ord på av mennesker uten det vante og kirkelige trosvokabularet. Tankereisen som van der Hagen, intervjuobjekter og leseren tar sammen, er full av avstikkere til litteratur, musikk, filosofi, kunst og ulike religioner. Det gjør samtalene til gode tankereiser. Og van der Hagen stiller varsomt spørsmål inn fra ulike vinkler, så verken intervjuobjekt eller leser hopper av på første stasjon fordi alle blir nysgjerrig på hvor reisen går videre.

– De ulike intervjuene utvikler seg forskjellig og de har ulik temperatur, tilnærminger og nerve og nærvær. Alle de intervjuede er mennesker jeg har respekt for både gjennom sitt virke og som mennesker, sier van der Hagen – og det merkes. Noen av dem har han kjent i en årrekke, andre er nye bekjentskaper.

– Meningen med livet? er vel mest en bok for P2-lytterne og leserne av Morgenbladet og Klassekampen, samt de av Vårt Lands abonnenter som smugleser Dagbladet, sier Alf van der Hagen og ler.

Han har gitt boka samme tittel som Monty Pythons film The Meaning of life og den katolske, litteraturprofessor Terry Eagletons bok. Likevel er det ett spørsmål van der Hagen ikke har villet stille noen av sine samtalepartnere, nemlig hva er egentlig meningen med livet?

– Det spørsmålet greide jeg aldri å stille direkte. Søren Kierkegaard har en gang skrevet at visse ting kan man bare meddele seg indirekte om …