Gå til innhold

8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

Dag Kullerud (Foto: Lars Flydal)

Foto: Dag Kullerud (Foto: Lars Flydal)

Et bibelsk blikk på norgeshistorien

29. juni 2016. Av: Ingvild Røsok

Bibelen har gått fra å være en eksklusiv bok med høy maktfaktor til å være en bok alle har, men få vil sees med. Ingen bok har formet vår kultur like mye som Bibelen.

Siste helgen i mai feiret Bibelselskapet 200 år i Norge, noe som ble markert med en fire dagers storslått fest i Oslo. Gjennom feiringen ble Bibelen gjort synlig gjennom ulike kulturengasjement, festgudstjeneste og bibelreklame på bussen. På oppdrag fra Bibelselskapet har journalist Dag Kullerud skrevet en jubileumsbok som har fått tittelen Bibelen - boken som formet vår kultur. Bokens baksidetekst forteller oss at dette er «en annerledes norgeshistorie». St. Olav har hatt en prat med forfatteren. Vi ber ham først fortelle litt om hva slags bok dette har blitt, og hva som har vært hans drivkraft og motiv. Han forteller om over tre års intenst arbeid:

– I starten ønsket jeg å ha med hele historien fra reformasjonen og fram til i dag. Men det overmotet måtte jeg snart legge vekk. Jeg bestemte meg for å lete etter de jeg kaller viktige forvaltere av Bibelen. I den norske kirkevirkelighet er det Den norske kirke som har hatt størst innflytelse på samfunnet, så det var naturlig å velge blant sentrale aktører der. Selv om dette er «en annerledes Norgeshistorie», er det ikke en fagbok. Mitt grep har vært å skildre begivenheter som ble viktige for kristendommens historie i Norge, men med utgangspunkt i livet til sentrale enkeltpersoner. På den måten inneholder boken flere minibiografier, samtidig som Bibelselskapets historie flettes inn, i form av seks ulike beretninger.

Tittelen Bibelen som formet vår kultur innebærer en påstand. Hva vil du framheve av eksempler på Bibelens påvirkning?

Skolen er et typisk eksempel. Gjennom hele 1800-tallet var skolen preget av kristendommen. Bibelkunnskap og leseopplæring gikk hånd i hånd. Denne sterke tilknytningen mellom skolevesenet og kirken har preget hele vår kultur, på godt og på vondt. De jeg kaller «forvaltere» har ofte brukt Bibelen slik at det har skapt både motstand og kritikk. Men endringer i samfunnet skjer ofte som et resultat av dialogen som oppstår i kjølvannet av motstanden. Dette ser vi for eksempel i debatten om kvinnens stilling i samfunnet.

– Et annet eksempel på hvordan Bibelen har formet vår kultur, finner vi i Bibelens betydning for demokratiets utvikling i Norge. Hans Nielsen Hauge (1771–1824) er et godt eksempel. Han skapte et rom for en fri og uavhengig bibelforkynnelse i en tid der bare statskirkens prester hadde lov til å forkynne. Drivkraften hans var kallet til å spre Guds ord – han fulgte sin samvittighet og måtte betale med flere år i fengsel. Etter ham oppsto det flere kristne organisasjoner og foreninger, folk begynte selv å lese og tolke Bibelen. I 1845 kom dissenterloven som ga kristne som ikke var medlemmer av statskirken, tillatelse til fri offentlig religionsutøvelse. Dette var en viktig seier for demokrati og ytringsfrihet.

I den katolske kirke feires i år barmhjertighetens år. Hvilken betydning har Bibelen hatt for det norske samfunnet, sett i et diakonalt perspektiv?

– Den har vært veldig stor! Den første sykepleierutdannelsen i Norge kom som et resultat av en vekkelse – i regi av Indremisjonen. Mange kristne organisasjoner og kirkesamfunn har vært pådrivere for diakonalt arbeid, og det ser vi fortsatt i dag, gjennom blant annet Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, Fransiskushjelpen og Caritas. Deres arbeid har i stor grad gitt folk et positivt syn på Bibelen. De viser at det Jesus sa og gjorde kan virkeliggjøres ved konkret tilstedeværelse for mennesker som trenger det mest. Det er en genuin bibelsk handling. Det var også noe av dette Hans Nielsen Hauge var mest opptatt av: gjør etter hva dere lærer.

Kan du si noe om hvilken betydning Bibelselskapet har hatt for økumenikk gjennom disse 200 årene?

– Bibelselskapet ble fra begynnelsen av regnet som en del av Den norske kirke. Deres biskoper hadde stor innflytelse og styrte mye, også når det gjaldt oversettelser. Det var ikke lett for andre kirkesamfunn å få gehør for sine syn. Men på midten av 1980-tallet skjedde det en betydelig endring. Da fikk Bibelselskapet et representantskap som var tverrkirkelig. Det ble den største økumeniske møteplassen på den tiden, og siden da har Bibelselskapet vært uttalt økumenisk.

Men om økumenikk er i frammarsj, er kirkens posisjon i samfunnet ikke like sterk som før. Hvilke faktorer mener du har vært mest avgjørende for den økende sekulariseringen vi ser resultatet av i dag?

– Allerede på slutten av 1800-tallet ser vi at det skjer en forskyvning av makt i samfunnet. Fram til da hadde prestene hatt en enestående maktposisjon som nå flyttes mer over til lærerne. Senere endres også skoleloven, og kristendommen får stadig mindre plass i undervisningen. En annen viktig faktor er hvordan menneskerettighetene i stigende grad erstatter Bibelen som verdigrunnlag.

Hvilke tanker har du om Bibelens rolle i dagens samfunn?

– Boken min skildrer Bibelens påvirkning i Norge gjennom de siste 200 årene. Dagens pluralistiske samfunn kan ikke sammenlignes med hvordan det var for over hundre år siden. Da var Bibelen en statlig norm for oppdragelse. Nå er Bibelen blitt en bok blant mange andre, og hele samfunnsstrukturen er endret. Men vi skal ikke undervurdere Bibelens grunnlag som forming av vår kultur. Det gjelder både verdiene Jesus sto for og hvor gjennomgripende Bibelen har blitt brukt i skole, lovverk og i samfunnet generelt.

– I etterordet i boken peker jeg på ordet håp. Jeg tror det sammenfatter det man fra ulikt kristelig hold ønsker å formidle til mennesker i dag. Vi trenger nåde og barmhjertighet. Det er et annet syn på mennesket i dag enn det var for mange år siden. Den gangen vektla man at mennesket er fordervet. Under arbeidet med boken leste jeg utallige nummer av tidsskriftet «For Fattig og Rik» fra 1800-tallet, og ble overrasket over hvor sterkt kravet om rett syndserkjennelse var. Det var mange som slet og fikk problemer fordi de aldri var bra nok, og det førte nok også til at mange fikk kristendommen i vrangstrupen. Men i dag ser vi at nåden og håpet «menneskeliggjør» mennesket. Det blir et motsvar til de gudløse kravene som vokser fram overalt, om å realisere seg selv. Bibelen slutter ikke å være aktuell. Den kan leses på nytt og på nytt. Bibelens tekster er ikke statiske, men levende. Når man møter utfordringer, kan man oppleve å få et nytt lys over ting ved å lese i Bibelen. Det er nesten som et mirakel.

Teksten stod først på trykk i St. Olav – katolsk kirkeblad.