Gå til innhold

1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Martin Lönnebo

Foto: Martin Lönnebo

Martin Lönnebo - Lik et tre plantet ved rennende vann

05. september 2013.

I sin rolle som prest, biskop og medmenneske har Martin Lönnebo trøstet mange. Han har vært til stede ved utallige sykesenger, hjem i sorg og urolige sjeler. Enda flere har blitt trøstet gjennom hans bøker og Kristuskrans. For mange er han lik et tre som er plantet ved rennende vann.

«En god trøster er lik et tre plantet ved rennende vann,» sier han og forklarer at et tre i nærheten av vann får tilgang til næring gjennom sitt rotsystem. Det får tilgang til vann. Det vokser både oppover og nedover. Det står støtt. Deretter ber han meg tenke på mennesket som et tre.

«I likhet med treet trenger alle mennesker gode omgivelser for å kunne vokse og holde seg friske. Når tørken kommer, blir treet lett offer for skadelige insekter. Slik er det også med mennesket. Sorg gjør oss sårbare, og vi kan trenge hjelp med sorgen for å komme oss gjennom den,» sier han.

Når jeg ber ham se tilbake på sitt liv husker han det første dødsfallet han opplevde. Mormoren som lå syk i sengen, omgitt av familie, venner og naboer.

«Jeg husker at mamma plasserte en salmebok i hendene hennes, og så leste vi salmen ‘Så ta da mine hender’ sammen ved sengekanten. Det var ikke sørgelig, for det handlet mer om takknemlighet for det livet som hadde vært,» sier han. Selv tenker Martin seg at et menneskets dødsdag er dets himmelske fødselsdag, da det gjenoppstår hos Gud. Nei, han sier at han ikke er redd for livets endelighet.

Men det er ikke bare døden som gjør oss triste. Det kan også livet gjøre. Det kan handle om sorg som oppstår når man blir forlatt, sveket, dårlig behandlet, syk eller ikke sett. Listen kan gjøres lang.

«Eller om man får et handikappet barn» legger Martin til. «Det er en sorg som varer livet ut og som man må lære seg å leve med.»

Så forteller han om sin førstefødte sønn Jonas, som ble født på julaften 1961 med en alvorlig nevrologisk skade. I dag bor Jonas i et bofellesskap i Linköping. Han kan ikke snakke og fikk aldri mulighet til å leve et liv som frisk. Samtidig sier Martin at sønnen har vært en av hans viktigste lærere både når det gjelder å kommunisere bortenfor ordene og til å forstå hva som er virkelig viktig her i livet.