Gå til innhold

1 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,

Det blir stadig flere messer bygd opp om popartister og folkelig kultur: Gammeldansmesser, Bob Dylan-messer, tungrockmesser, Ole Ivars-messer, og så videre. Og dans i kirker har gått fra å være kontroversielt til å bli en Guds gave. (foto: Sigmund Krøvel-Velle)

Foto: Det blir stadig flere messer bygd opp om popartister og folkelig kultur: Gammeldansmesser, Bob Dylan-messer, tungrockmesser, Ole Ivars-messer, og så videre. Og dans i kirker har gått fra å være kontroversielt til å bli en Guds gave. (foto: Sigmund Krøvel-Velle)

Sanselig religion

16. oktober 2013.

Prekenene blir kortere, prosesjonene lengre og bispekåpene mer staselige!

Bidragsyterne til boka Sanselig Religion tror at det religiøse liv gjennomgår en tyngdeforskyvning i vår tid – fra hodet til hjertet og kroppen. Litt mer omstendelig sagt: religionen forskyver seg fra vekt på det læremessige, det tankemessige, de teologiske påstander om hva som er sant, og i retning av det sanseorienterte, det følelsesmessige, opplevelsene – det estetiske i vid forstand.

Ordet alene
Ordet alene, har det hett i den nordeuropeiske protestantismen. Ordet har jo aldri stått helt alene, men nå blir flere sanser aktivert, det blir flere kombinasjoner av uttrykksmåter og flere mangetydige symboler. Og når ordet fremdeles lyder, er det færre dogmatiske påstander å godta og flere åpne fortellinger å undre seg over. Forsidebildet illustrerer at kirker mer og mer tas i bruk som kulturhus, det er fra en danseforestilling i Fagerborg kirke.

Rikt illustrert
Vi er 21 forskere som har bidratt til boka Sanselig religion, de fleste fra Universitetet i Agder. Vi har studert norsk religiøst liv. Vi redaktører – Anne Løvland, Elise Seip Tønnessen og undertegnede – har mer og mindre tvunget forskerne til å skrive korte tekster om det de har funnet ut, og vi presenterer det også ved hjelp av mange bilder i boka. Det skulle bare mangle i et prosjekt som har som en bærende tanke at ikke bare ordet betyr noe i det religiøse liv.

Noen glimt fra boka:
Harald Olsen har funnet ut at norske kirkebygg er staseligere enn for en generasjon eller to siden, da funksjonelle arbeidskirker var in. Jan Opsal har sett på en liknende utvikling i nyere moskeer i Oslo, samtidig som moskeene er opptatt av å tilpasse seg norsk byplan og gjerne bruke norske materialer (les: furu).

Gamle Jesus-bilder blir sett på som noe passé og plassert mer avsides, også på bedehuset, gamle søndagsskolesanger blir gjemt og glemt. Irene Trysnes sier at sanger som markerer forskjeller, er ute; forskjeller mellom gutter og jenter, kristne og hedninger, innenfor og utenfor. Nå synges det om en raus og inkluderende Gud, og hele kroppen tas i bruk for å markere glede.

Populærkulturen gjør sitt inntog i kirker og bedehus, ikke minst i desember. Omtrent en tredjedel av det norske folk er på minst en julekonsert i en kirke før jul, og møter kirken på sitt vennligste. I løpet av et par generasjoner er det blitt lov å klappe i kirken. Om noen nøler, begynner de iallfall å klappe når de som opptrer, er under fjorten år.

Boka vår avspeiler også det økte religiøse mangfoldet i Norge. Inger Furseth har studert bruken av hijab. Mange debattinnlegg forbinder slike kleskoder med tvang, noen ganger kan det også forbindes med moter.

Til slutt: Selv om det ligger solid og seriøs forskning bak boka Sanselig religion, har vi laget denne boka med et visst glimt i øyet.

Pål Repstad