Gå til innhold

1 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,

Kvinner i bønn

Foto: Kvinner i bønn

Når dere ber

24. september 2013.

«Når dere ber. Om liturgisk språk og utforming av bønner til gudstjenesten» av Merete Thomassen og Sylfest Lomheim. Verbum 2013

«Når dere ber» er skrevet for menigheter, kirkelige ansatte og andre som skal utforme bønner til gudstjenestefeiringen. (Se innledning og kap. 1). Boka handler om teologiske, liturgiske og språklige råd og retningslinjer for utforming av bønner. En svært viktig del av boka er de teologiske og språklig-kommunikative analysene som Merete Thomassen og Sylfest Lomheim har gjort av norske bønner skrevet de seinere år.

Forfatterne tar utgangspunkt i denne observasjonen: Fram til slutten av forrige århundre ba den kristne kirke Gud om å befri menneskene fra krig, uår, sykdom og fortapelse. I dag ber kristne i Norge om at Gud skal skape gode følelser i den enkelte, slik at gudstjenestedeltakerne kan gå fra kirken fylt av glede og harmoni. (Innledning og kap. 1).

Hva er det som har skjedd med det liturgiske språket? Hva har skjedd med synet på bønn? Forfatterne mener å se at det har skjedd store teologiske og språklige endringer. I bønnene blir det lagt vekt på å beskrive gode følelser som lengsel, glede, undring og fantasi. Språket er oppramsende og adjektivprega og gjør bruk av retorikk som vi finner i den politiske debatten: raus, robust, inkluderende og bærekraftig. (Se kap. 1, 7, 8 og 9).

Hvilke forestillinger om Gud og mennesker kommer da til uttrykk? Forfatterne har observert at menneskesynet er prega av idealer om et effektivt og handlekraftig individ som er i stand til å kvitte seg med negative, hemmende energier og i stedet tenker positivt. De har også observert at gudsbildet i nyere bønner mer og mer minner om en ’coach’. Trekk ved det nye bønnespråket tyder på at mennesket ikke trenger Gud til annet enn å skape gode følelser og tilrettelegge for gode prosesser. (Kap. 1 og 7).

Hvorfor har disse endringene skjedd? Forfatterne drøfter dette. De mener det blant annet henger sammen med strømninger som kan gjenfinnes i nyåndelighet og nykapitalisme. De mener også at kirken har svikta oppdraget med å være en motkultur til slike strømninger. Bønnespråket og den kirkelige retorikken i dag inneholder mye emosjonsuttrykk og markedsretorikk. (Kap. 7, 8 og 9). Forfatterne oppfordrer Den norske kirke til å vende tilbake til et klassisk teologisk og språklig bønnemønster, og dette bønnemønsteret blir grundig beskrevet. (Kap. 2, 3 og 4). Godt bønnespråk har, faktisk, mye til felles med godt nyhetsspråk. Forfatterne gjengir bønner som kan være mønster. (Kap. 8 og 9).

Boka gir også en innføring i de viktigste liturgiske reformbevegelsene som har gjort seg gjeldende siden 1900-tallet, blant annet liturgisk teologi, kontekstuell teologi og feministteologi. (Kap. 5 og 6).


Om forfatterne:

Merete ThomassenBokas hovedforfatter er Merete Thomassen. Hun er førsteamanuensis i liturgikk ved Det praktisk-teologiske seminar, Universitetet i Oslo og prostiprest i Borg bispedømme. Hun har blant annet skrevet en doktoravhandling om kjønnsinkluderende liturgisk språk.

Sylfest LomheimMedforfatter er Sylfest Lomheim som er professor i norsk og oversettelse ved Universitet i Agder, og som tidligere vært direktør for Språkrådet. Han har blant annet vært språkkonsulent i NRK, vært aktiv i den norske språkdebatten i flere årtier og deltatt i oversettelsen av Bibel 2011.

Når dere ber

Merete Thomassen og Sylfest Lomheim

Om liturgisk språk og utforming av ...
Les mer 338,-