Gå til innhold

72 Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,

Maria fra Nasaret er en av de modige og sterke jentene og kvinnene som er beskrevet i Bibelen.

Foto: Maria fra Nasaret er en av de modige og sterke jentene og kvinnene som er beskrevet i Bibelen.

Hvem er egentlig kvinnene i Bibelen?

10. desember 2013.

– Det er som i eventyrene, Bibelen er mannens verden, sier forteller Helga Samset.
Boka Fru Noah og søster Mirjam av britiske Margaret McAllister handler om noen av de kloke, modige og sterke jentene og kvinnene som er beskrevet i Bibelen. Boka er spesielt beregnet på jenter i alderen 10-13 år. Men hva slags historier fenger barn i denne aldersgruppen?

– 10-13-årsalderen er undereventyrenes tid, sier Helga Samset.
– Barna elsker de fantastiske og store historiene, samtidig som de begynner å åpne seg for kompliserte plot. Her finnes et stort rom for fortellinger: 10-13-åringene er fremdeles barn, samtidig som de begynner å ane at de snart skal åpne seg for noe annet.

Lek, åpenhet og snarveier til latter er gode stikkord når man skal velge historier for denne aldersgruppen. Fortellingene om Jakob, Josef og Rut er gode eksempler.

– Det er et gap på flere tusen år mellom oss og kvinnene i Bibelen, og de kommer til oss gjennom tekster om et samfunn vi ikke vet så mye om, forteller teolog og bymisjonsprest Kari Veiteberg. Hun har tidligere gitt ut to bøker om kvinner i Bibelen, Kvinner i Bibelen og Evas døtrer (Det Norske Samlaget).

– Presentasjonen av kvinnen er som oftest smeltet sammen med den rollen hun har i forhold til en mann. Hun er mor, kone, søster, datter og slave. Men om vi jakter litt, finner vi kvinner som kommer til syne med egne roller der deres selvstendige handlinger står i sentrum. Debora, dronningen av Saba og Ester er eksempler på dette.

Plan for trosopplæring i Den norske kirke nevner flere skikkelser fra Bibelen som bør være med, både kvinner og menn.
– Likevel er inntrykket mitt at det stort sett er menn som fremheves, og disse tegnes som sterke, selvstendige og vellykkede, sier Silke Pahlke, rådgiver for Seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet.
– Vi ønsker at det tilbys flere opplegg med fokus på kvinner fra Bibelen. Dette er noe vi jobber med.

Både Veiteberg og Pahlke husker at historien om Moses i sivet gjorde inntrykk på dem da de var ti. Veiteberg festet seg ved Mirjam som gikk med sivkurven og som fant broren sin i elva.
– Henne tegnet jeg, og jeg så henne levende for meg der hun gikk langs elven.

Silke Pahlke husker godt Faraos datter som reddet Moses ut av Nilen.
– Kanskje fordi bildet i Barnebibelen min var veldig fint og hun var så vakker. Men var det likevel noe mer, noe som jeg ikke kunne uttrykke som barn, men som jeg hadde en fornemmelse av: en kongsdatter som bøyer seg ned til en guttunge fra et annet folk, fra en annen sosial bakgrunn? undrer hun.

Hvilke kvinneskikkelser kommuniserer best med tweens?
– Historien om Rut en annerledes kvinnehistorie. Den handler om hvordan damene ordner opp innenfor sine rammer, det er snedig og spennende. Ellers synes jeg også kona til Pontius Pilatus er en interessant skikkelse, sier Helga Samset.

– Tiåringer er like forskjellige som oss andre, innvender Silke Pahlke.
– Noen henter livsmot i møte med fortellingen om Hagar, mens andre kan hente mye ut av fortellingen om den navnløse enken i Lukas 7 eller Jairus' datter. Vi bør fortelle om alle kvinnene i Bibelen og understreke mangfoldet.
– Til en 10-åring vil jeg anbefale Mirjam, "Kvinnen som lette etter sølvmynten sin" i Lukas 15, og alle fortellingene om Marta og Maria, sier Kari Veiteberg og fortsetter:

– Til en trettenåring kan det være fint å snake om Vastji fra Esters bok som nektet å vise seg frem for mannen sin. Det er viktig å fortelle 13-åringer at de ikke alltid behøver å gjøre det de blir befalt. Og særlig når det ikke føles riktig. 

– Finnes det fortellinger om kvinner i Bibelen vi bør la være å fortelle barna?
– Nei, mener Silke Pahlke.
– Jeg er tilhenger av at alt som står i Bibelen kan brukes i trosopplæringssammenheng og at vi er ærlige om at Bibelen også handler om grusomme og vanskelige ting som vi kanskje ikke skjønner. Det er viktig at barn lærer om at kvinnenes rolle i Bibelens tid var en helt annen enn i dag og at Bibelen er skrevet med det som bakgrunn. I lys av det er det ekstra interessant at Bibelen handler om yrkesaktive kvinner, om kvinner fra andre land, om modige kvinner og om kvinner som var disipler.

– Mange av kvinnene må formidles med kløkt og klokskap, mener Veiteberg. 
– For eksempel fortellingen om Jeftas datter. Det er en forferdelig fortelling. Utfordringen med Jeftas datter er at hun er virkelighet! Det finnes slike skjebner i verden. Jeg synes det er viktig at vi nevner disse kvinnene også til barn.

– Det spennende med kvinnene i Bibelen er knappheten i beskrivelsene av dem, supplerer Helga Samset.
– Denne knappheten er interessant, for den gir muligheter: her kan fortellingene vokse frem. For det er småkarakterene som ofte bærer på hemmeligheter. Om de bare nevnes i små, korte øyeblikk, skaper disse øyeblikkene store fortellingsrom. For hvem er disse kvinnene egentlig?