Gå til innhold

46 Da sa Maria:

– Den nye bibelutgaven bør skape ubehag over vår egen rikdom, sa Arild Hermstad (t.v), i Fremtiden i våre hender under lanseringen av Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen på litteraturhuset torsdag. Her flankert av Ann-Margrit Austenå, og Knut Tveitereid. Panelsamtalen ble ledet av Sunniva Gylver.

Foto: – Den nye bibelutgaven bør skape ubehag over vår egen rikdom, sa Arild Hermstad (t.v), i Fremtiden i våre hender under lanseringen av Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen på litteraturhuset torsdag. Her flankert av Ann-Margrit Austenå, og Knut Tveitereid. Panelsamtalen ble ledet av Sunniva Gylver.

– Fattigdomsbibelen bør skape et ubehag

02. mars 2015. Tekst og foto: Finn Olav Felipe Jøssang, KPK

– Det har nærmest blitt politisk ukorrekt å kritisere de rikes «pengebinger».

Det sa Arild Hermstad, daglig leder i Fremtiden i våre hender under torsdagens lanseringen av Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen på Litteraturhuset i Oslo.

Hermstad var en av deltakerne i panelsamtalen under lanseringen. Han mener den ferske bibelutgaven bør skape et ubehag over vår egen rikdom, og får støtte av blant annet Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirke:

– Denne bibelen er mer ubehagelig å lese enn andre. Ingen av oss kan slå oss på brystet og si at den ikke berører oss, sa Byfuglien i sin hilsen.

Kan ikke omtolkes
I den ferske bibelutgaven fra Verbum forlag er mer enn 3000 vers som handler om fattigdom og rettferdighet markert med gul farge, og 25 tekstrefleksjoner skrevet av representanter for ulike kirkesamfunn og organisasjoner utfordrer leseren til handling.

– Denne bibelen er mer ubehagelig å lese enn andre. Ingen av oss kan slå oss på brystet og si at den ikke berører oss, sa Byfuglien under lanseringen av Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen på litteraturhuset torsdag.
– Denne bibelen er mer ubehagelig å lese enn andre. Ingen av oss kan slå oss på brystet og si at den ikke berører oss, sa Byfuglien under lanseringen av Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen på litteraturhuset torsdag.

Byfuglien påpekte at der mange bibellesere er vant med å markere eller streke under vers som gir trøst og glede i troen, har redaktørene av denne boken markert vers som utfordrer og skaper ubehag.

– Vi vet at mange av de vanskelige og utfordrende avsnittene i Bibelen har blitt omtolket og åndeliggjort gjennom kirkehistorien. Denne utgaven kan vi ikke gjøre det med, sa biskopen.

Manglende selverkjennelse
Hermstad, som hverken er medlem av kirken eller en aktiv bibelleser, håper likevel at denne bibelen kan være et viktig redskap for å vekke nordmenns selverkjennelse.

– Vi diskuterte langt mer vår egen rikdom på 70- og 80-tallet. I dag handler det meste av fattigdomsdiskusjonen kun om de fattiges fattigdom, og vi har ikke lenger en erkjennelse av vår egen rikdom som en del av problematikken, hevdet Hermstad.

– Det er tydelig at Bibelen minner oss på at kun å ha fokus på de fattige når vi snakker om fattigdom er et enormt dårlig perspektiv, la han til.

– Heller ikke ungdommene vekker ubehaget i oss, sa Knut Tveitereid under lanseringen av Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen på litteraturhuset torsdag og etterlyste mer engasjement blant dagens ungdomsgenerasjon.
– Heller ikke ungdommene vekker ubehaget i oss, sa Knut Tveitereid under lanseringen av Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen på litteraturhuset torsdag og etterlyste mer engasjement blant dagens ungdomsgenerasjon.

Heller ikke ungdommene bryr seg
I panelsamtalen som ble ledet av Sunniva Gylver, tidligere prest i Grønland menighet og nå stipendiat ved Menighetsfakultet fikk Hermstad følge av Ann-Margrit Austenå, generalsekretær i NOAS og Knut Tveitereid, teolog ved NLA høgskolen.

Tveitereid, blant mange er kjent for ungdomsboken «En helt overkommelig bibel», hevdet at det tidligere ungdomsopprøret mot urettferdige strukturer og samfunnets «establishment» er borte.

– Mens ungdommene har blitt flinkere på skolen og drikker mindre enn før virker det ikke som de kjemper for noe lenger. Begreper som fattigdom og urettferdighet har på flere måte blitt tabuer i vår tid, og heller ikke ungdommene vekker ubehaget i oss, mente Tveitereid.

Han håper at en bivirkningene av den nye Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen blir at vi bestemmer oss for å bekjempe likegyldigheten.

– Elsk innflytterne
Austenå som til daglig jobber for å fremme asylsøkeres rettigheter, og har skrevet tekstrefleksjonen "Dere skal elske innflytterne" (fra 5. Mos 10,17-19), påpekte at kirken i Norge i sin tid nettopp ble opprettet av innflyttere fra de britiske øyene.

– Etter legenden flyktet vår første helgen, St. Sunniva fra tvangsekteskap med en viking og strandet på øya Selja i Nordfjord. Her ble senere det første klosteret i landet vårt etablert av benediktermunker fra England. Hvordan hadde Norge sett ut i dag uten disse innflytterne? spurte Austenå.

– Kirken må våge å blande seg
At kirken i dag markerer et tydelig standpunkt i debatten om asylpolitikk mener Hermstad er helt på sin plass. Han har han lite til overs for kritikerne som mener at kirken ikke bør blande seg inn i statens politikk.

– Kirken kan ikke sitte og forholde seg passivt til saker som krever et moralsk ansvar. Det er jo helt i kjernen av kirkens budskap å stå opp mot urettferdighet og skjev fordeling i samfunnet, hevdet Hermstad.

Han mener kirken med fordel kan være enda tydeligere, særlig med å utfordre det norske folk til å tenke mer gjennom prioriteringer rundt lønn og fritid.

– Penger er ikke alt vi har, og alt dette vi diskuterer er såpass presserende temaer at kirken må våge å innta rollen som samfunnskorrektiv, sa Hermstad.

Utfordrer til samfunnsengasjement
Forlagssjef i Verbum, Anne Veiteberg sa at utgivelsen er en milepæl i et langt samarbeidsprosjekt med mange partnere, og håper den nye Bibelen vil utfordre leserne til samfunnsengasjement både lokalt og globalt.

– Med denne utgivelsen vil vi at leserne skal lese Bibelen på en bestemt måte slik at vi sammen kan gjenoppdage hvor mye skriften faktisk sier om fattigdom, rettferdighet, og undertrykkelse - men også om rikdom, gjerrighet og selvbedrag, sa Veiteberg.

KPK