Gå til innhold

10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

Halvor Moxnes er professor emeritus i Det nye testamentet ved Universitetet i Oslo.

Foto: Halvor Moxnes er professor emeritus i Det nye testamentet ved Universitetet i Oslo.

En bok om Det nye testamentet

08. september 2015.

Kunnskapen i befolkningen om Det nye testamentet (NT) er merkbart lavere enn tidligere. Seniorprofessor Halvor Moxnes forteller at disse skriftene ikke er like kjent som bare for en generasjon siden. Dette gjelder både kunnskap om bokens faktiske innhold, den historiske og kulturelle overleveringen og betydningen skriftene har hatt.

Det er nødvendig med en ny bok om Det nye testamente fordi det ofte stilles spørsmålstegn ved NTs relevans. Halvor Moxnes mener det er fordi kunnskapen om NT er såpass lav. Det andre som gjør denne boken nødvendig er de raske endringene i forskningen om Det nye testamentet.

Moxnes begynner med tekstenes opprinnelse, innhold og hvorfor de ble skrevet. Deretter tar han for seg bruken og innflytelsen tekstene har hatt opp gjennom historien, og til slutt en gjennomgang av ulike måter tekstene har blitt lest og fortolket. Det er viktig at alle disse perspektivene er med, fordi de henger sammen.

Den første delen av boken har Moxnes kalt «Begynnelsen». Her ser han på tekstene med utgangspunkt i deres samtid. Tekstenes gresk-romerske kontekst er avgjørende når disse tekstene skal leses. Denne perioden har sine egne litterære sjangre og sosiale konvensjoner. Vil du forstå tekstenes opprinnelse og funksjon må du vite noe om tekstens egen sammenheng.

«Virkningshistorien» er den andre delen av boken. NT har hatt en enorm påvirkning på mennesker i mange deler av verden. Det er denne delen av boken som tydeligst viser den nyeste utviklingen av forskningen på det nye testamentet, resepsjonshistorien. Eksempelet på det er hvordan det kjente Paulus-ordet «her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mannlig eller kvinnelig» er blitt forstått og brukt i ulike perioder i historien. F.eks. var det først rundt 1800 at «her er ikke slave eller fri» brukt som argument for å avskaffe slaveriet. Og «her er ikke mannlig eller kvinnelig» ble i antikken brukt for å begrunne enhet, ikke likestilling. Det siste kom først i moderne tid.

I den siste delen «Lesehistorien», får leseren en gjennomgang av hvordan leseren har forholdt seg til tekstene. Opp igjennom historien finner du eksempler på ulike metoder og teorier knyttet til hvordan en leser skal forholde seg til tekstene. Den viktigste endringen er at tekstene ikke har noen mening i seg selv, men at meningen blir til i møtet mellom tekst og leser, der leseren har en aktiv rolle, fastslår Moxnes. Han håper at denne boka kan gi leserne hjelp til å få en slik aktiv holdning i forhold til Det nye testamentet. Det er den eneste måten Det nye testamentet kan ha en framtid på!