Bibelen er ikke bare en enkelt bok, selv om den svært ofte framstår som det. Den er et helt bibliotek, som rommer så mange som 66 skrifter.
Av Bibelens 66 skrifter hører 39 til i Det gamle testamentet (GT), som også blir kalt Skriften, Tanak eller den hebraiske Bibel. De øvrige 27 skriftene utgjør Det nye testamentet (NT). Selve ordet ”Bibel” kommer av gresk biblia, som betyr ”bøker”. Illustrasjonen nedenfor er hentet fra Den fullstendige Bibelhåndboken (klikk på bildet for større versjon).
Navn og forkortelser
Hvert enkelt skrift har et navn og en forkortelse. Disse forkortelsene varierer fra språk til språk. Oversikt over skriftenes navn og forkortelser fins fremst i de fleste bibler.
Hvert enkelt skrift deles også inn i kapitler og vers. Nåværende kapittelinndeling ble innført på 1200-tallet, versinndelingen på 1500-tallet. Hensikten var å gjøre det enkelt å henvise til bibelsteder, også på tvers av ulike bibelutgaver og -oversettelser.
Alder og språk
Bibelens skrifter, som er ulike i form og innhold, er skrevet ned av forskjellige mennesker og over lang tid. De eldste tekstene ble nedtegnet allerede ca. 700 f.Kr. og de yngste trolig ca. 120 e.Kr., altså over en periode på mer enn 800 år. Dette betyr at Bibelens skrifter er mellom to og tre tusen år gamle.
Bibelen er for det meste skrevet på to språk: Det gamle testamentet på hebraisk og Det nye testamentet på gresk. Noen få tekster i GT har innslag av arameisk (Esra 4,8–6,18; 7,12–26; Jer 10,11; Dan 2,4–7,28), et språk som er nært beslektet med hebraisk.
Hovedinnhold og aktualitet
Enda så mangfoldig Bibelens skrifter er, har de et helhetlig tema. Enkelt uttrykt kan vi si at de handler om Gud og menneskene og forholdet dem imellom. Det gamle testamentet forteller om verdens og menneskets skapelse, om Abraham og hans slekt, og om israelsfolkets historie og forhold til Gud. Det nye testamentet handler om Jesus, hans liv, død og oppstandelse, om de første kristne, og om hvordan kristendommen spredte seg og kirken vokste.
Bibelen har hatt en veldig betydning, både religiøst, historisk og kulturelt sett. For eksempel er mye av fortidens kunst, litteratur og musikk vanskelig å forstå om man ikke kjenner til deres bakgrunn i Bibelens tekster. Mange personnavn, og på et stort antall språk, er også hentet fra Bibelen.
Bibelen gir også beskrivelser av livet som mennesker til alle tider kan kjenne seg igjen i, og lære noe av: om liv og død, lykke og ulykke, tvil og tro, hat og kjærlighet, fortvilelse og håp.
For svært mange mennesker er Bibelen en hellig tekst, der dens budskap om Gud og hans godhet danner grunnlaget for deres tro og livsførsel. Innen kristendommen utgjør GT og NT sammen dens hellige skrift. Jødedommen regner Tanak (det som i kristendommen kalles GT) for hellig skrift. Også islam har stor respekt for Bibelen som skrift.