Er det mulig å lage en manga på bare 200 sider som skal inneholde hele Bibelen? Etter å ha lest Mangebibelen, kan jeg si at det var mulig - selv om ikke alt ble med.
Men først noen få ord om manga. Japan har mange eksportartikler slik som biler, data og mange slags elektriske artikler. I den sere tid har det dukket opp andre eksportartikler slik som karaoke, manga, anime (animasjonsfilmer) og nitendoprodukter for å nevne noen.
Hva er manga? Røttene går langt tilbake. Begrepet mange ble skapt i 1814 av tresnittkunstneren Hokusai, og skulle bety noe slik som "artige streker" eller "tullete tegninger". Manga skrives med to japanske tegn. Det første betyr "ufrivillig, mot seg selv" med en sekundær betydning "moralsk fordervet". Det neste betyr "bilder". Og manga kan da oversettes med "karikatur" eller "tegneserier". Dette er forskjellig fra comics som vi er vant med fra forskjellige tegneserier fra USA, Belgia, vårt eget land og mange andre.
Uten å treffe frem hele historien omkring manga (det er forresten et eget studium ved noen universiteter i Japan), kan det sies at dagens manga startet i etterkrigstiden (fra 1945-52) som et svar på kravet om og behovet for billig underholdning ved slutten av Den andre verdenskrig og den depresjon som fulgte.
Mangabibelen gir seg ikke ut for å gjengi hele Bibelen. Siku (Englands ledende tegneserieskaper) sier i et slags etterord at Bibelen er menneskehetens historie. Han spør: "Hva skjer når en allmektig, trofast og kjærlig Gud møter en sårbar menneskehet? Det er spørsmålet Bibelen gir svar på. Det er Bibelens store historie."
Mangabibelen begynner med Moses som forteller "den eldgamle historien", slik vi har den fra 1. Mosebok til begynnelsen på ørkenlivet da de stod foran havet. Før vi får historien om Josva og inntakelsen av landet, får vi historien om Job, en fortelling om lidelse (side 61). Historien er fortalt med moderne virkemidler med blant annet bilde av Fat Man på vei mot et mål ...
Historien om Rut (side 87-90) avslutter med en liten "Vil du vite mer?"-notis. Dette er en styrke med boka. Den skal skape nysgjerrighet på hva originalen forteller. Tegningene er sterke. De formidler både råskap og mildhet. For eksempel Davids kamp mot Goliat (side 102) og Jesu kamp mot onde ånder (side 146). Jesu lignelser er fortalt med moderne rammer. Se for eksempel lignelsen om tjeneren som ikke forstod nåde (side 155) og den bortkomne sønn (side 163).
Hele Mangabibelen er i sort-hvitt. Slik skal det være. Farger ville ødelagt lesegleden, og gjort den til mer comics enn manga. Budskapet er likevel ikke i sort-hvitt. Det er levende. Et eksempel: Mangabibelen avslutter med en historie fra vår tid (side 197-200) om ei jente innlagt på et sykehus. Hun forsøker å lese siste boka i Det nye testamentet, Åpenbaringsboken – og sovner. Hun drømmer om fremtiden – da Gud gjør alle ting nye etter først å ha bekjempet alle ondskapens makter.
Mangabibelen er en god forsmak på Bibelen. Bibelen er best, men Mangabibelen skaper ettertanke. Siku sier i etterordet: "Vi kan alltids være tilskuere ... Men Gud er ikke en tilskuer. Han ble menneske, ble involvert og fikk møkk på fingrene. Vi spør gjerne: Hvis det finnes en Gud, hvorfor ser han bare på? Hvorfor gjør han ingenting? Men Gud gjorde noe. Spørsmålet er heller: Gud viste oss hvordan, så hvorfor ser vi bare på?"
Anmeldt av Ole Johnny Møyholm
Misjontidende, november 2008