Vi deltok på en enkel, levende og lavterskel-gudstjeneste. Den forholdsvis unge forsamlingen på 30-40 stykker satt i sirkel i et ellers nokså nakent rom, bare vegger, men mye varme og vennlighet fra menneskene som var til stede. Svært mange hadde bibler i hendene, klar til å slå opp når noen refererte til et bibelvers.
- De har ikke kors i kasakhiske menigheter, hvisket en av medarbeiderne fra Bibelselskapet oss i øret.
- De mener de da vil ha solgt sjela si til russerne.
Hun het Ardak Aubakirova, 34 år, med datteren Tiana på 13.
- Gud brakte meg til kirken gjennom min datter, fortalte Ardak. Hun hadde hatt mye tvil, mange ideer, men også en del venner som trodde på Gud. De sa at Gud kan gjøre mirakler.
- Du har masse problemer, men ikke hør på det, sa de. Og da hun kom med tvilstankene til datteren, sa jenta: «Dytt tvilen bort, du må tro!» Da hadde Ardak gått seg en tur ut og bedt, og så hadde mirakelet skjedd: Troen kom, opplevelsen av at Gud eksisterer, at Gud berører. «God hit me!» sa hun. Hun hadde kommet til gudstjenesten og siden til Bibelbutikken som holder til i samme bygning som menigheten, og ønsket seg veldig en bibel i skinn. Men hun hadde ikke råd. En bibel tilsvarer for henne 48 timers arbeid, og hun har en tenåring å forsørge på lav kokkelønn. Men så skjedde mirakelet igjen: Hun ble sponset av Bibelselskapet, hun fikk en bibel, akkurat den hun ønsket seg.
- Nå er jeg helt nervøs av glede, smiler hun.
- Jeg drømmer om å lese gjennom hele Bibelen.