Gå til innhold

39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda

Gudstjenesteopplegg

Tekstgjennomgåelse til prekenteksten for såmannssøndagen.

Gleden er stor over å vise fram sin nye bibel

Lukas 8,4-15

Kina og Norge

Mellom det kristne Norge og Kina har det vært nære forbindelser i mer enn 100 år. De to første norske misjonærer, Sofie Reuter og Anna Jakobsen kom til Kina allerede i 1887 og i 1891 ble Det norske Kinamisjonsforbund etablert (Misjonssambandet) og 10 år senere, i 1901 vedtok også Det norske misjonsselskap (NMS) å begynne arbeid i Kina. Etterhvert hadde et titalls norske misjonsselskaper utsendinger i Kina. Faktisk var det slik at bortsett fra NMS, begynte dagens norske misjonsselskaper i sin tid som rene Kinamisjoner. Norske misjonærer, og dermed kirken i Norge, har sånn sett sammen med hele den vestlige kristenhet vært med i det såmannsarbeid som har lagt grunnen for det som i dag er den kristne kirke i Kina.

Evangeliet på såmannssøndagen har fått sitt navn fra dagens tekst. Den er altså hentet fra Lukas 8 og har vært en av de faste prekentekster i mer enn 1000 år. I så måte står vi i en lang tradisjon, men selvsagt går den enda lengre tilbake, til den gang den ble hørt for første gang da Jesus talte til en stor forsamling på et friluftsmøte.

Som så mange ganger før og siden taler Jesus i lignelser som er hentet fra dagliglivet når han skal illustrere en trossannhet om Gudsrikets virkelighet for sine tilhørere. Denne gangen taler han om såmannen og de fire slags jordsmonn. Av erfaring eller selvsyn kjente alle til det som lignelsen refererer til og kanskje var bildet om såmannen til og med foranlediget av at de så rett for sine egne øyne hvordan en såmann gikk og kastet ut såkornet på et jordstykke. I så fall var dette anskuelighetsundervisning av første klasse.

Lignelsen om såmannen faller i to deler, en faktabeskrivelse av hva som skjer når en såmann sår kornet sitt i Midtøstens åkerlandsskap, og dernest en utleggelse av betydningen for en engere krets. Vi hører faktabeskrivelsen og utleggelsen under ett, men vi gjør vel i å merke oss at opprinnelig var det ikke slik. Likevel må vi anta - ellers ville ikke lignelsen ha gitt mening - at de som hørte den for første gang umiddelbart forsto noe av den dypere mening bak lignelsen, nemlig at såmannen her var predikanten selv og at de som tilhørere representerte de fire slags åkerlandsskap.

I denne sammenheng blir det viktig å vite hvordan såmannen sår og hvordan vekstvilkårene er i de ulike typer jordsmonn som såkornet faller i. Både i selve lignelsen og i utleggelsen gis en dramatisk beskrivelse av hva som skjer når såkornet faller langs veien, på steingrunn, blant torner og kratt og i den gode jord.

Det var kanskje ikke like lett for alle helt ut å forstå hva dette innebar, men for disiplene, og dermed hele den kristne kirke, er Jesu utleggelse og anvendelse tindrende klar. Det er noe som gjentas og gjentas hver eneste gang ordet om Guds rike forkynnes, enten det er i Norge, i Kina eller hvor det måtte være. Men dessverre er det slik at også i den kristne kirke er det mange som hører og likevel ikke hører. Det som blir sådd bærer ikke frukt som forventet. Spørsmålet er da hva grunnen kan være til det?

Det er ikke såkornet det er noe feil med, for det er det samme. Det er jordsmonnet som er forskjellig, og det er det som gjør at resultatet også blir forskjellig. Med andre ord, det er våre hjerters åkerjord som avgjør om det blir frukt av det ord som blir sådd, eller om det dør på avsvidd jord, visner på steingrunn eller kveles blant ugrass. En kunne da nesten tro at det kun står og faller på vår egen vilje til å gi ordet plass i våre hjerter. Men  for at Guds ord skal få den plass som det fortjener i våre liv, kan det bare skje ved Den gode hellige ånds hjelp. Det er dette vi også ber om i dagens kollektbønn: «Gi oss din Hellige Ånd, så vi hører ditt ord rett, gjemmer det i gode hjerter og bærer frukt av det til Guds ære».

Det er altså Gud selv som gir næring og vekst til sitt ord slik at det gir frukt i rett tid. I dette ligger en fortrøstningsfull tanke for den kristne kirke til alle tider at det vil bli en overveldende rik høst når tiden er inne selv om det mange ganger ikke ser slik ut. I leseteksten fra Det gamle testamentet kommer dette klart til uttrykk når det står at Guds ord ikke vender tomt tilbake, men utfører det Gud vil og fullfører det som det er sendt for å gjøre. (Jes 55,11). Det er viktig at vi som kirke holder fast ved dette og ikke mister motet når det vi plantet synes å visne hen og dø.

I sin mektige salme Vidunderligst av alt på jord er Jesu Kristi rike har Grundtvig funnet ord for dette: «La høres kun det rop som går, at riket er lagt øde; Gud kroner like fullt dets år med fruktbarhet og grøde» og «dets gåte er et guddomsord som skaper hva det nevner» (Norsk salmebok nr. 535). På mange måter er dette også en beskrivelse av det som skjer i den kristne kirke i dagens Kina. I tredve lange år etter at kommunistene hadde tatt makten i 1949, var det lite som sivet ut om de kristnes kår i landet. Folk flest trodde at kirken var død og at det som i sin tid hadde blitt sådd av kristen misjon hadde vært forgjeves. Og det er sant og visst at kirken opplevde trengselstider og frafall, men midt i alt dette opplevde kirken også en stille vekst.

Det som skjer i dag er nesten ikke til å tro. Kirken opplever nytestamentlige tilstander. Hver dag legges tusener til den kristne menighet. En av de viktigste årsaker til dette er utvilsomt kjærligheten til Guds ord. For de kristne er Bibelen den kjæreste lesning. Her finner de den åndelige mat som gir styrke og kraft til å leve det kristne liv i hverdagen. Som en naturlig del av dette følger også ønsket om å dele ordet med andre. Jeg hørte om en gammel, fattig kvinne i Hunan som hver måned la til side så mye hun kunne av sitt magre utkomme, slik at hun kunne kjøpe en bibel til noen i landsbyen som ikke selv hadde råd til å kjøpe. I vår del av verden har vi mye å lære av en slik prioritering.

Lenge var det slik i Kina at det så å si var umulig å skaffe seg sin egen bibel. Fra 1949 og frem til tidlig på 80-tallet ble det ikke trykt en eneste bibel i Kina! De første årene etter "åpningen" var de kristne stort sett avhengige av bibler som ble smuglet inn fra Hong Kong. I dag er situasjonen annerledes. I 1987 bisto De Forente Bibelselskaper (der det Det Norske Bibelselskap også deltar) med finansieringen av et moderne bibeltrykkeri i Nanjing. Siden den gang og frem til i dag er det blitt trykt mer enn 60 millioner bibler og nytestamenter, men fortsatt er behovet langt fra dekket. Målet er at alle kristne skal ha sin egen bibel og det på et språk som de forstår og til en pris som de har råd til. Det kan bare skje i den grad det fins midler til å finansiere de stadig stigende kostnader i forbindelse med oversettelsesarbeid og trykking.

I Kina har bibel og kirkevekst gått hånd i hånd. Slik har det alltid vært og slik vil det fortsatt være. Som kirke er er vi kalt til å gå ut og så Guds ord i menneskehjerter i alle land. Det er blant annet dette som teksten på denne såmannssøndagen minner oss om. Ved å gi en gave til bibelmisjonen er vi med å så Guds ord blant Kinas millioner.

Ernst Harbakk


Forslag til kollekttale/offerpresentasjon og forbønn:



Forslag til kinesisk salme:


  • Norsk Salmebok nr 87: Pris vår Gud og Herre stor (fra Salme 136)

Gavekonto

Bibelselskapets kontonr:
3000.16.16869

Epost: post@bibel.noTelefon: 47 97 64 50
Postadr: Pb.6624 St.Olavs plass 0129 OSLO
Besøksadr: Bernhard Getz' gate 3 0165 OSLO