Gå til innhold

1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.

Anna Massad

Foto: Anna Massad

– Husk at vi fremdeles er her

14. februar 2018. Tekst: Hans J. Sagrusten | Foto: Dag K. Smemo

De kristne i Syria og Irak har lenge vært glemt av sine søsken i Vesten. Derfor setter vi på Bibeldagen 2018 fokus på det de ber oss om: Nye bibler til sine utbrente kirker og hjem.

– Jeg synes det er så viktig at folk i andre land får se og vite at vi syrere fremdeles er her, sier Anna Massad (32) i Damaskus.

De kristne i Syria og Irak har lenge vært glemt av sine søsken i Vesten. Men på Bibeldagen har vi muligheten til å vise vår støtte til våre brødre og søstre i disse to krigsherjede landene. Det de ber oss om, er nye bibler til utbrente kirker og ødelagte hjem.

– De fleste biblene vi hadde, er brent, sier erkebiskop Yohanna Petros Mouche fra Mosul i Irak.

– Folk spør etter bibler, nytestamenter og andre bibelske bøker. Akkurat som lys, varme og mat trenger de også åndelig mat, sier George Andrea i Bibelselskapet i Syria.

– Behovet for bibler har aldri vært større, understreker Nabil Omiesh i Bibelselskapet i Irak. Dag K. Smemo (70) fra Det Norske Bibelselskap møtte Anna Massad under påskefeiringen i Damaskus i 2017. For første gang på lenge kunne vi besøke våre venner i Damaskus. Besøket ble svært godt mottatt. I dette bladet kan du lese om flere sterke møter med kristne i Syria.

Anna Massad er leder i en kristen speidergruppe i Damaskus. Hun vokste opp i den kristne landsbyen Maaloula, men bodde siden i Spania i mange år. Derfra har hun en mastergrad i internasjonale relasjoner. Midt under krigen i Syria valgte hun å vende tilbake til hjemlandet.

– Jeg bestemte meg for å komme tilbake for å være sammen med folket mitt og landet mitt, sier hun.

– For meg var det et «være eller ikke være», både som kristen og som syrer. Det er noe helt spesielt for meg som kommer fra Maaluola og snakker aramaisk. Vi er det eneste landet i verden som har beholdt dette språket som kommer fra kristendommens røtter og var Jesu morsmål. Noen må fortsatt holde dette i hevd!

Tilbake til innholdsoversikten