Gå til innhold

72 Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,

Gunnar Stålsett, generalsekretær 1982-1985 (Foto: Kirken.no)

Foto: Gunnar Stålsett, generalsekretær 1982-1985 (Foto: Kirken.no)

Enquete: Gunnar Stålsett

27. mai 2016.

Vi har bedt tidligere generalsekretærer i Bibelselskapet om å svare på et knippe spørsmål i forbindelse med Bibelselskapets 200 års-jubileum. Gunnar Stålsett var generalsekretær i perioden 1982 - 1985.

1: Hva har Bibelselskapet betydd for det norske samfunn siden 1816?

– Bibelselskapets betydning gjennom 200 år er først og fremst at det har sørget for at Bibelen har vært tilgjengelig for folk flest. Det har vært med å forme en felles nasjonal kultur basert på grunnleggende kristne verdier. For kirke- og kristenliv har Bibelselskapet vært et stabilt felles eie som har inspirert personlig tro og samfunnsansvar.

2: Hvilken rolle bør Bibelen spille i den offentlige debatt i Norge framover?

– Bibelens nestekjærlighetsbud, som i sitt innhold er felles for de tre abrahamittiske religioner: jødedom, kristendom og Islam, må være et viktig moralsk kompass mot fremmedhat, antisemittisme, og muslimfrykt. Når millioner av mennesker er på flukt fra terror, fattigdom og hunger på grunn av vanstyre og klimakrise, er det viktig å holde fram Bibelens budskap om å elske vår neste som oss selv. Godhet, toleranse og gjestfrihet må omsettes i politisk praksis. Når nestekjærlighet fremstilles som godhetstyranni, og politikere setter sin stolthet i at Norge skal føre den strengeste flyktningpolitikken i Europa, så er det et svik mot sentrale kristne verdier som rettferdighet, nestekjærlighet og nåde.

3: Hva er ditt beste minne fra tiden som generalsekretær?

– Mitt beste minne fra tiden som generalsekretær er den dagen styret sluttet seg til mitt forslag om å gjøre Bibelselskapet til felles eie for alle kristne trossamfunn i Norge, ikke bare som en organisasjon innenfor Den norske kirke. Det er en av de viktigste økumeniske hendelser i Norge.