22. august 1970

Dagens bibelord

Markus 14,26-15,37

Les i nettbibelen

26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget. 27 Jesus sa til dem: «Dere kommer alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt. 28 Men etter at jeg er... Vis hele teksten

26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget. 27 Jesus sa til dem: «Dere kommer alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt. 28 Men etter at jeg er reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» 29 Da sa Peter: «Om så alle vender seg bort fra deg – jeg gjør det ikke!» 30 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: Nå i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» 31 Men Peter forsikret: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle. 32 Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» 33 Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, 34 og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» 35 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time? 38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjøttet er svakt.» 39 Igjen gikk han bort og ba med samme ord. 40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.» 43 I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste. 44 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.» 45 Og da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham. 46 Så la de hånd på ham og tok ham til fange. 47 En av dem som sto der, dro da sverdet og hogg etter øversteprestens slave og kuttet av ham øret. 48 Men Jesus sa til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en ransmann. 49 Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.» 50 Da forlot alle ham og flyktet. 51 En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, 52 men han slapp linkledet og flyktet naken bort. 53 De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen. 54 Men Peter hadde fulgt etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satt han sammen med vaktene og varmet seg ved bålet. 55 Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitneutsagn mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ikke noe. 56 Mange vitnet falskt mot ham, men vitneutsagnene deres stemte ikke overens. 57 Da sto noen fram og kom med dette falske vitneutsagnet mot ham: 58 «Vi har hørt ham si: ‘Jeg skal rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.’» 59 Men heller ikke her var det samsvar mellom vitneforklaringene. 60 Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» 61 Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Den salvede, Sønn av Den velsignede?» 62 Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» 63 Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner? 64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø. 65 Da ga noen seg til å spytte på ham, og de bandt for øynene hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du være profet!» Og vaktene gikk løs på ham med piskeslag. 66 Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene hos øverstepresten kom forbi, 67 og da hun fikk øye på Peter der han satt og varmet seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også med denne Jesus fra Nasaret.» 68 Men han nektet og sa: «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om.» Så gikk han ut i portrommet, ⸢og hanen gol.⸣ 69 Men jenta fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som sto omkring: «Han er en av dem.» 70 Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som sto der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo også galileer.» 71 Men han ga seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.» 72 I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt. 1 Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. 2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» 3 Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. 4 Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» 5 Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg. 6 Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. 7 En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. 8 Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, 9 svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» 10 For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. 11 Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. 12 Pilatus tok på ny til orde: «Hva ⸢vil dere⸣ da jeg skal gjøre med ⸢ham som dere kaller⸣ jødenes konge?» 13 «Korsfest ham!» skrek de tilbake. 14 Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» 15 Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet. 16 Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. 17 De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. 18 Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» 19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20 Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. 21 Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. 22 De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23 De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. 25 Det var ved den tredje time de korsfestet ham. 26 Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge.» 27 Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. 2829 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! 30 Frels deg selv og stig ned fra korset!» 31 På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! 32 La nå Kristus, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. 33 Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» 36 Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» 37 Men Jesus ropte høyt og utåndet.

Dagens bibelord

Markus 14,26-15,37

Les i nettbibelen

26 Etter at dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget. 27 Då seier Jesus til dei: «De kjem alle til å falla ifrå og venda dykk bort frå meg, for det står skrive: Eg skal slå gjetaren, og sauene skal spreiast. 28 Men når eg er... Vis hele teksten

26 Etter at dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget. 27 Då seier Jesus til dei: «De kjem alle til å falla ifrå og venda dykk bort frå meg, for det står skrive: Eg skal slå gjetaren, og sauene skal spreiast. 28 Men når eg er reist opp, skal eg gå føre dykk til Galilea.» 29 Då sa Peter: «Om så alle vender seg bort frå deg – eg gjer det ikkje!» 30 Jesus svara: «Sanneleg, eg seier deg: No i natt, før hanen gjel to gonger, skal du fornekta meg tre gonger.» 31 Men Peter tok sterkare i og sa: «Om eg så må døy med deg, skal eg ikkje fornekta deg!» Det same sa dei alle. 32 Då dei kom til ein stad som heiter Getsemane, sa Jesus til læresveinane: «Sit her medan eg bed!» 33 Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han vart gripen av angst og gru 34 og sa til dei: «Mi sjel er sorgtyngd til døden. Ver her og vak!» 35 Så gjekk han eit lite stykke fram, kasta seg til jorda og bad at denne timen måtte gå han forbi, om det var råd. 36 «Abba, Far!» sa han. «Alt er mogleg for deg. Ta dette begeret frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.» 37 Då han kom tilbake, fann han dei sovande, og han sa til Peter: «Simon, søv du? Makta du ikkje å vaka ein einaste time? 38 Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.» 39 Så gjekk han bort att og bad med dei same orda. 40 Då han kom tilbake, såg han at dei hadde sovna til att, for auga deira var tunge av søvn. Og dei visste ikkje kva dei skulle svara han. 41 Tredje gongen kom han til dei og sa: «Søv de framleis og kviler! No er det avgjort. Timen er komen. Menneskesonen skal gjevast over i syndarhender. 42 Stå opp, lat oss gå! Svikaren er nær.» 43 I det same, før han hadde tala ut, kom Judas, ein av dei tolv, og med han ein flokk som var væpna med sverd og stokkar. Dei kom frå overprestane, dei skriftlærde og dei eldste. 44 Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Ta han og før han bort med sikker vakt.» 45 Og då han kom, gjekk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kyste han. 46 Så la dei hand på han og tok han til fange. 47 Ein av dei som stod der, drog då sverdet, hogg etter slaven til øvstepresten og sneidde øyret av han. 48 Men Jesus sa til dei: «De kjem med sverd og stokkar og vil gripa meg, som om eg var ein røvar. 49 Dag etter dag var eg hos dykk på tempelplassen og underviste. Då tok de meg ikkje. Men dette har hendt for at skriftene skulle oppfyllast.» 50 Då forlét alle Jesus og rømde bort. 51 Ein ung mann følgde etter Jesus; han hadde berre eit linklede om seg. Dei tok han, 52 men han sleppte linkledet og rømde naken. 53 Så førte dei Jesus til øvstepresten, og der kom dei saman, alle overprestane, dei eldste og dei skriftlærde. 54 Men Peter følgde etter Jesus, eit langt stykke unna, til han kom inn på gardsplassen hos øvstepresten. Der sette han seg mellom vaktmennene og vermde seg ved elden. 55 Overprestane og heile Rådet prøvde å få fram vitneutsegner mot Jesus så dei kunne få dømt han til døden. Men dei fekk ikkje noko på han. 56 Det var mange som vitna falskt mot han, men vitneutsegnene samsvara ikkje. 57 Då stod det fram nokre som vitna falskt mot han og sa: 58 «Vi har høyrt han seia: ‘Eg skal riva ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dagar skal eg byggja opp eit anna som ikkje er gjort med hender.’» 59 Men heller ikkje no var det samsvar mellom vitneforklaringane. 60 Då reiste øvstepresten seg, steig fram og spurde Jesus: «Har du ikkje noko svar på skuldingane mot deg?» 61 Men Jesus tagde og svara ikkje eitt ord. Atter spurde øvstepresten: «Er du Den salva, Son til Den velsigna?» 62 Jesus svara: «Det er eg. Og de skal få sjå Menneskesonen sitja ved høgre handa til Den mektige og koma med himmelskyene.» 63 Då reiv øvstepresten sund kappa si og sa: «Kva skal vi med fleire vitne? 64 De har høyrt korleis han spottar Gud. Kva meiner de?» Alle felte den dommen at han var skuldig til å døy. 65 Då tok somme til å spytta på han, og dei batt for auga hans, slo han med nevane og sa: «No kan du vera profet!» Og vaktmennene gjekk laus på han med piskeslag. 66 Medan Peter var nede på gardsplassen, kom ei av tenestejentene hos øvstepresten. 67 Då ho såg Peter som sat og vermde seg, stirte ho på han og sa: «Du òg var med denne Jesus frå Nasaret.» 68 Men han nekta. «Eg skjønar ikkje og forstår ikkje kva du snakkar om», sa han og gjekk ut i portrommet. ⸢Då gol hanen.⸣ 69 Men jenta fekk auge på han att, og sa igjen til dei som stod omkring: «Han der er ein av dei.» 70 Men han nekta på nytt. Litt etter sa dei som stod der, til Peter: «Jo visst er du ein av dei! Du er då galilear.» 71 Men han sette i og banna og svor: «Eg kjenner ikkje denne mannen de snakkar om.» 72 Straks gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det Jesus hadde sagt til han: «Før hanen gjel to gonger, skal du fornekta meg tre gonger.» Og han brast i gråt. 1 Med det same morgonen rann, og overprestane med dei eldste og dei skriftlærde, altså heile Rådet, hadde samrådd seg, tok dei si avgjerd. Dei batt Jesus, førte han bort og gav han over til Pilatus. 2 Pilatus spurde han: «Er du kongen over jødane?» «Du seier det», svara Jesus. 3 Overprestane kom no med mange skuldingar mot han. 4 Då spurde Pilatus han på nytt: «Svarar du ikkje? Høyr alt det dei skuldar deg for.» 5 Men Jesus svara ikkje eitt ord, og Pilatus undra seg. 6 Kvar høgtid gav Pilatus dei ein fange fri, den folket bad om. 7 Ein som vart kalla Barabbas, sat fengsla saman med nokre andre opprørarar som hadde drepe ein mann medan opprøret stod på. 8 Folket møtte fram og tok til å be Pilatus gjera som han hadde for vane. 9 Han svara: «Vil de at eg skal gje dykk jødekongen fri?» 10 For han skjøna at det var av misunning overprestane hadde gjeve Jesus over til han. 11 Men overprestane eggja opp folket til å be om at han heller skulle gje dei Barabbas fri. 12 Då tok Pilatus til orde att og sa: «Kva ⸢vil de⸣ då at eg skal gjera med ⸢han som de kallar⸣ kongen over jødane?» 13 «Krossfest han!» skreik dei tilbake. 14 «Kva vondt har han så gjort?» spurde Pilatus. Men dei skreik berre endå høgare: «Krossfest han!» 15 Pilatus ville gjerne gjera folkemengda til lags. Han gav dei Barabbas fri, men lét Jesus bli piska og gav han så over til krossfesting. 16 Soldatane førte no Jesus inn i borggarden i det som blir kalla pretoriet, og samla heile vaktstyrken. 17 Dei kledde han i ei purpurkappe og fletta ei tornekrone og sette på hovudet hans. 18 Så tok dei til å ropa: «Ver helsa, du konge over jødane!» 19 Dei slo han i hovudet med ein stokk, spytta på han og la seg på kne og hylla han. 20 Då dei hadde hånt han, tok dei av han purpurkappa og lét han få att sine eigne klede. Så førte dei Jesus ut for å krossfesta han. 21 Og dei tvinga ein mann som gjekk forbi, til å bera krossen hans; det var Simon frå Kyréne, far til Aleksander og Rufus, han var på veg inn frå markene. 22 Dei førte Jesus til den staden som heiter Golgata – det tyder Hovudskallestaden. 23 Der baud dei han vin med myrra i, men han ville ikkje ha det. 24 Så krossfeste dei han. Kleda hans delte dei mellom seg ved å kasta lodd om kva plagg kvar av dei skulle ha. 25 Det var omkring den tredje timen dei krossfeste han. 26 Og innskrifta med skuldinga mot han lydde: «Kongen over jødane.» 27 Saman med Jesus krossfeste dei to røvarar, ein på høgre og ein på venstre sida hans. 2829 Dei som gjekk forbi, spotta han, riste på hovudet og sa: «Sjå no, du som riv ned tempelet og byggjer det opp att på tre dagar! 30 Frels deg sjølv og stig ned frå krossen!» 31 Like eins hånte overprestane og dei skriftlærde han og sa seg imellom: «Andre har han frelst, men seg sjølv kan han ikkje frelsa! 32 Lat no Kristus, Israels konge, stiga ned frå krossen, så vi kan sjå og tru!» Dei som var krossfeste saman med Jesus, spotta han, dei òg. 33 Då den sjette timen kom, vart det mørkt i heile landet, og mørkret varte til den niande timen. 34 Ved den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det tyder: «Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?» 35 Nokre av dei som stod der, høyrde det og sa: «Høyr, han ropar på Elia.» 36 Då sprang det ein fram og fylte ein svamp med vineddik, sette han på ei stong og ville la Jesus få drikka. «Vent», sa han, «lat oss sjå om Elia kjem og tek han ned.» 37 Men Jesus ropa høgt og anda ut.

Dagens bibelord

Markus 14,26-15,37

Les i nettbibelen

26 Go sii ledje lávlon máidnunlávlaga, de sii vulge Oljovárrái. 27 Jesus celkkii sidjiide: “Dii buohkat vearránehpet mus, danne go lea čállojuvvon: Mun časkkán geahčči, ja sávzzat bieđganit. 28 Muhto maŋŋil go mun lean čuožžilan jábmiid luhtte,... Vis hele teksten

26 Go sii ledje lávlon máidnunlávlaga, de sii vulge Oljovárrái. 27 Jesus celkkii sidjiide: “Dii buohkat vearránehpet mus, danne go lea čállojuvvon: Mun časkkán geahčči, ja sávzzat bieđganit. 28 Muhto maŋŋil go mun lean čuožžilan jábmiid luhtte, de mun manan din ovdal Galileai.” 29 Peter dajai sutnje: “Vaikko buot earát vearránivčče dus, de in goit mun.” 30 Jesus vástidii: “Duođaid, mun cealkkán dutnje: Odne, dán ija, ovdal go vuoncávaris bišku guovtte geardde, de don biehttalat mu golmma geardde.” 31 Muhto Peter nannii: “Vaikko mun galggašin velá jápmit duinna, de mun in biehttal du.” Ja nu dadje buot earátge. 32 Sii bohte báikái man namma lea Getsemane, ja Jesus celkkii máhttájeddjiide: “Čohkánehket dása dan boddii go mun rohkadalan.” 33 Petera, Jakoba ja Johannesa son válddii fárrosis. Son riemai doarggistit ja áŧestuvvat. 34 Son celkkii sidjiide: “Mu siellu lea lossa morrašis, jápmima morrašis. Orrot dás ja gohcet.” 35 Son manai dobbelažžii, luoitádii eatnamii ja rohkadalai ahte dát boddu manašii su meattá, jos vejolaš. 36 Son celkkii: “Abba, Áhčážan! Buot lea dutnje vejolaš. Váldde mus eret dán geara. Muhto ii dattetge nugo mun dáhtun, muhto nugo don dáhtut.” 37 De son máhcai ja gávnnai máhttájeddjiid oađđimin. Son celkkii Peterii: “Simon, leatgo don oađđimin? Itgo don nagodan gohcit ovttage diimmu? 38 Gohcet ja rohkadallet, amadet šaddat geahččalussii. Vuoigŋa lea gal geargat, muhto oažži lea headju.” 39 Son manai fas dobbelažžii ja rohkadalai seammá sániiguin. 40 Go son máhcai, de son gávnnai sin fas oađđimin, danne go nahkárat dedde sin čalmmiid. Sii eai diehtán maid vástidit sutnje. 41 Son bođii sin lusa goalmmát geardde ja celkkii: “Aingo dii lehpet oađđimin ja vuoiŋŋasteamen? Dál buot lea čielggas. Diibmu lea boahtán go Olbmobárdni addojuvvo suttolaččaid gihtii. 42 Čuožžilehket, vulgot! Dat gii beahttá mu, lea lahka.” 43 Go Jesus lei ain sárdnumin, de bođii Judas, okta dan guoktenuppelohkásis, ja su fárus bajimusbáhpaid, čáloahppavaččaid ja vuorrasiid vuolggahan olmmáijoavku miehkit ja soappit gieđas. 44 Jesusa beahtti lei šiehtadan olbmáiguin mearkka: “Son lea dat olmmái gean mun cummistan. Dohppejehket su, fáktejehket ja dolvot eret.” 45 Go son bođii, de son manai dallánaga Jesusa lusa ja dajai: “Rabbi!” ja cummistii su. 46 Olbmát dohppejedje Jesusa ja válde su fáŋgan. 47 Dalle okta dain geat čužžo das, rohttii miehki ja časkkii bajimusbáhpa bálvaleaddji nu ahte su beallji čuohppasii eret. 48 Jesus celkkii olmmáijovkui: “Dii lehpet vuolgán miehkit ja soappit gieđas dohppet mu dego rievvára. 49 Mun ledjen dinguin beaivválaččat tempelšiljus ja oahpahin, ehpetge dii váldán mu gitta. Muhto dát dáhpáhuvvá vai čállagat ollašuvvet.” 50 Dalle buohkat guđđe su ja báhtaredje. 51 Jesusa mielde lei nuorra olmmái geas lei gárvun dušše liidnebivttas. Olbmát dohppejedje su, 52 muhto son luoitilii liidnebiktasa ja báhtarii álásin. 53 Jesus dolvojuvvui bajimusbáhpa lusa, ja buot bajimusbáhpat, vuorrasat ja čáloahppavaččat čoahkkanedje dohko. 54 Peter oavnnjildii Jesusa gitta bajimusbáhpa gárdima šilljui. Doppe son čohkánii bálvaleddjiid gaskii ja liekkadalai dollagáttis. 55 Bajimusbáhpat ja oppa ráđđi ohce duođaštusa Jesusa vuostá vai besset dubmet su jápmimii. Dakkár ii goitge gávdnon. 56 Olusat bukte vearreduođaštusaid su vuostá, muhto sin duođaštusat eai boahtán ovttaide. 57 De čuožžiledje muhtumat ja bukte su vuostá vearreduođaštusa: 58 “Mii leat gullan su cealkimin: ‘Mun gaikkun dán tempela maid olbmuid gieđat leat dahkan, ja golmma beaivvis huksen nuppi maid olbmot eai leat dahkan.’” 59 Muhto eai dán áššisge sin duođaštusat boahtán ovttaide. 60 Dalle bajimusbáhppa čuožžilii ja jearai Jesusis: “Iigo dus leat mihkkege dadjamušaid sin sivahallamiidda?” 61 Muhto Jesus orui jávohaga iige vástidan maidege. Bajimusbáhppa jearai vel: “Leatgo don Messias, buressivdniduvvon Ipmila Bárdni?” 62 Jesus vástidii: “Mun lean, ja dii šaddabehtet oaidnit Olbmobártni čohkkámin Fámu olgeš bealde ja boahtimin almmi balvvaiguin.” 63 Dalle bajimusbáhppa gaikkodii biktasiiddis ja dajai: “Masa mii dál šat dárbbašit duođašteddjiid? 64 Diihan gulaidet, mo son bilkidii Ipmila. Mo din mielas orru?” Buohkat ledje dan oaivilis ahte son ánssášii jápmit. 65 Muhtumat ripme čolgat su. Sii gokče su muođuid, čorbme su ja dadje: “Dál don sáhtát profehtastallat!” Maiddái fávttat spežžo su muhtui. 66 Peter lei vuollin šiljus. Muhtun bajimusbáhpa bálvánieida bođii dohko, 67 ja go son oinnii Petera liekkadallamin, de son geahčai sutnje ja dajai: “Don maid ledjet dainna Jesusiin, nasaretlaččain.” 68 Muhto Peter biehttalii. “Mun in eisege ipmir maid don oaivvildat”, son dajai ja manai olggos olggut šilljui. Ja vuoncávaris biškkádii. 69 Muhto nieida oinnii su fas ja dajai daidda geat ledje das: “Dát olmmái lea okta sis.” 70 Peter biehttalii fas. Maŋŋelaš earátge geat ledje das, dadje Peterii: “Don leat vissásii okta sis, donhan maid leat galilealaš.” 71 Muhto son garrudišgođii ja vuortnui: “Mun in dovdda dan olbmá gean birra dii hállabehtet.” 72 Seammás vuoncávaris biškkádii nuppádassii. De Peter muitái maid Jesus lei cealkán sutnje: “Ovdal go vuoncávaris bišku guovtte geardde, de don biehttalat mu golmma geardde.” Ja son čirrui. 1 Dakkaviđe iđedis bajimusbáhpat ráđđádalle vuorrasiiguin ja čáloahppavaččaiguin, oppa Ráđiin. Sii čatne Jesusa, dolvo su eret ja adde su Pilatusa háldui. 2 Pilatus jearai Jesusis: “Leatgo don juvddálaččaid gonagas?” Jesus vástidii: “Ieš don dan dajat.” 3 Bajimusbáhpat sivahalle su sakka, 4 ja Pilatus jearai: “Itgo don vástit maidege? Almma don gulat mo sii sivahallet du!” 5 Muhto Jesus ii šat vástidan maidege. Dat imaštahtii Pilatusa. 6 Basiid áigge Pilatus lávii luoitit luovos ovtta fáŋgga, dan gean álbmot siđai. 7 Muhtun gean namma lei Barabbas, lei giddagasas stuibmideddjiiguin geat ledje sorbmen olbmo stuimmiid siste. 8 Pilatusa lusa lei čoahkkanan olmmošjoavku mii siđai su dahkat nugo son lávii. 9 Pilatus jearai: “Dáhttubehtetgo mu luoitit luovos juvddálaččaid gonagasa?” 10 Son oainnat diđii ahte bajimusbáhpat gáđašvuođas ledje addán Jesusa su gihtii. 11 Muhto bajimusbáhpat oalgguhedje olbmuid sihtat su luoitit luovos baicca Barabbasa. 12 Pilatus jearai fas álbmogis: “Maid mun dalle dagan dán olbmái gean dii gohčodehpet juvddálaččaid gonagassan?” 13 Sii čurvo: “Russiinávle!” 14 Pilatus jearai: “Maid baháid son lea dahkan?” Muhto sii čurvo vel jitnoseappot: “Russiinávle su!” 15 Pilatus dáhtui dahkat olbmuid miela mielde ja luittii Barabbasa luovos, muhto Jesusa son spihččehii ja attii russiinávlejuvvot. 16 Soalddáhat dolvo Jesusa eatnanhearrá ladni šilljui ja rávke čoahkkái olles fáktaveaga. 17 Sii gárvvuhedje sutnje purpurbiktasa ja bárgidedje bastilislátnjákruvnnu ja bidje dan su oaivái. 18 De sii ripme dearvvahit su: “Dearvva, juvddálaččaid gonagas!” 19 Sii cábme soppiin su oaivvi, čolge su ja čippostedje ja gopmirdedje su ovdii. 20 Go sii ledje bilkidan su, de sii nulle sus purpurbiktasa, gárvvuhedje sutnje fas su iežas biktasiid ja vulge doalvut su russiinávlejuvvot. 21 Sii bággejedje muhtun olbmá gii lei mannamin das meaddel, guoddit Jesusa ruossa. Son lei kyrenelaš Simon, Aleksandrosa ja Rufusa áhčči, gii lei boahtimin gávpogii. 22 Sii dolvo Jesusa báikái man namma lea Golgata – dat lea Oaiveskálžobáiki. 23 Sii adde sutnje juhkat viinni masa lei seaguhuvvon myrra, muhto son ii váldán dan. 24 De sii russiinávlejedje su ja juogadedje su biktasiid ja vuorbádalle maid guhtege oaččui. 25 Lei goalmmát diibmu go sii russiinávlejedje su. 26 Bajilčálusin lei čállojuvvon váidda su vuostá: Juvddálaččaid gonagas. 27 Oktan suinna sii russiinávlejedje guokte rievvára, nubbi su olgeš ja nubbi su gurut beallái. 28 Nu ollašuvve čállagiid sánit: Son lohkkojuvvui láhkarihkkuid searvái. 29 Dat geat manne meattá, bárde oaivvi ja bilkidedje su: “Don gii gaikkut tempela ja hukset dan fas golmma beaivvis, 30 beastte dal iežat ja njieja vuolás ruossas!” 31 Seammá láhkái bilkidedje su maiddái bajimusbáhpat ja čáloahppavaččat. Sii dadje guhtet guoibmáseaset: “Earáid son gal lea beastán, muhto iežas ii veaje beastit. 32 Njidjos dál ruossas – Messias, Israela gonagas! Go mii dan oaidnit, de mii oskut sutnje.” Maiddái dat geat leigga russiinávlejuvvon oktan suinna, hiddjideigga su. 33 Beaiveguovdil, guđát diimmus, sevnnjodii miehtá eatnama, ja seavdnjadas bisttii gitta ovccát diimmu rádjái. 34 Ovccát diimmus Jesus čuorvvui alla jienain: “Eloi, Eloi, lema sabaktani?” Dat lea: “Ipmilan, Ipmilan, manne don leat mu guođđán?” 35 Go muhtumat dain geat ledje das, gulle dan, de sii dadje: “Son čuorvu Elia.” 36 Muhtun viehkalii njuoskadit guobbarasa ettetviinnis, bijai dan soabbegeahčái, attii sutnje juhkat ja dajai: “Gehččot dal, boahtágo Elia váldit su vuolás.” 37 Muhto Jesus čurvii alla jienain ja attii vuoiŋŋas.