Gå til innhold

37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.

Velg kirkeårsdag:

11. søndag i treenighetstiden

37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. 38 Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! 39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:
          ‘ Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»

Matt 23,37-39

6 Det er ingen som kaller på ditt navn,
          som våkner opp
          og holder fast ved deg.
          For du har skjult ansiktet for oss
          og overgitt oss til vår skyld.
          
   
7 Men nå, Herre, er du vår far!
          Vi er leire, du er den som former oss,
          alle er vi verk av din hånd.
          
   
8 Herre, vær ikke harm,
          husk ikke vår skyld for alltid!
          Se nå hit, alle er vi ditt folk!
          
   
9 Dine hellige byer er blitt til ørken,
          Sion er blitt en ørken
          og Jerusalem en ødemark.
          
   
10 Vårt hellige og herlige tempel,
          der fedrene våre lovet deg,
          har ilden svidd av.
          Alt vi var glad i, er lagt i ruiner.
          
   
11 Kan du tåle dette, Herre,
          tie og ydmyke oss så dypt?

1 Jeg hadde svar til dem som ikke spurte,
          jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
          Jeg sa: «Her er jeg! Her er jeg!»
          til et folkeslag som ikke kalte på mitt navn.
          
   
2 Hele dagen rakte jeg hendene ut
          til et trassig folk
          som gikk fram etter sine egne tanker
          på veier som ikke var gode.
          
   

Jes 64,6b-65,2

2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt. 3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg. 4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. 5 De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.

1 Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst. 2 For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham. 3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. 4 For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig.
   

Rom 9,2-5;10,1-4

1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 De ropte til hverandre:
          «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
          Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg:
          «Ve meg! Det er ute med meg.
          For jeg er en mann med urene lepper,
          og jeg bor i et folk med urene lepper,
          og mine øyne har sett kongen,
           Herren over hærskarene.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
          «Se, denne har rørt ved leppene dine.
          Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
          «Hvem skal jeg sende,
          og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»

Jes 6,1-8
Tekstene er hentet fra Bibel 2011 og er ikke identisk med Tekstbok for Den norske kirke. For digital løsning, se www.gudstjeneste.no.