Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Dommerne

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Neste kapittel

Israel inntar Kanaan
1Da Josva var død, spurte israelittene Herren: «Hvem av oss skal først dra opp og kjempe mot kanaaneerne?»  2 Herren sa: «Juda skal dra opp. Se, jeg gir landet i hans hender.»  3 Da sa Juda til sin bror Simon: «Kom med meg opp til min del av landet og la oss kjempe mot kanaaneerne! Så skal jeg gå med deg til din del av landet.» Og Simon gikk med ham.
   
 4 Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hender. De slo dem ved Besek, ti tusen mann.  5 De møtte Adoni-Besek ved Besek og kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene.  6 Adoni-Besek flyktet, men de forfulgte ham, grep ham og hogg av ham tommelfingrene og stortærne.  7 Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med tommelfingre og stortær hugget av sanket smuler under mitt bord. Gud har gitt meg lønn som fortjent for det jeg har gjort.» Så førte de ham til Jerusalem, og der døde han.
   
 8 Judeerne angrep Jerusalem og inntok byen. De slo den med sverd og satte fyr på husene.  9 Etterpå dro judeerne ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i Negev og i lavlandet. 10 Så gikk Juda mot kanaaneerne som bodde i Hebron. Hebron het før i tiden Kirjat-Arba. Der slo de Sjesjai, Ahiman og Talmai.
   
11 Derfra gikk de mot innbyggerne i Debir. Debir het før Kirjat-Sefer. 12 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, min datter, til kone.» 13 Otniel, sønn av Kalebs yngste bror Kenas, inntok byen, og Kaleb ga ham datteren Aksa til kone. 14 Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?» 15 Hun svarte: «La meg få en gave! Siden du har gitt meg dette ørkenlandet, må du også gi meg kilder med vann!» Og Kaleb ga henne Øvrekilden og Nedrekilden.
   
16 Etterkommerne av kenitten som var svogeren til Moses, dro med judeerne opp fra Palmebyen til Juda-ørkenen ved Negev Arad og bosatte seg blant folket der. 17 Juda gikk med broren Simon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat. De slo byen med bann og ødela den; derfor kalte de den Horma. 18 Så tok Juda Gaza med landet omkring, Asjkalon med landet omkring og Ekron med landet omkring. 19 Herren var med Juda, og de inntok fjellområdene. Men de greide ikke å drive bort dem som bodde på sletten, for de hadde jernvogner.
   
20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev de tre anakittene bort derfra. 21 Men benjaminittene drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem, og jebusittene bor sammen med benjaminittene i Jerusalem den dag i dag.
   
22 Josef-stammene dro også ut mot Betel, og Herren var med dem. 23 De sendte folk til å utforske Betel. Før het byen Lus. 24 De som var ute og undersøkte, fikk se en mann komme ut fra byen. De sa til ham: «Vis oss nå hvor vi kan ta oss inn i byen, så skal vi spare deg!» 25 Han viste dem hvor de kunne komme inn, og de slo byen med sverd. Men mannen og hele familien hans lot de gå. 26 Mannen dro til hetittenes land. Der bygde han en by som han kalte Lus, og det heter byen den dag i dag.
   
27 Manasse drev ikke bort folket i Bet-Sjean og Taanak med tilhørende småbyer, heller ikke innbyggerne i Dor, Jibleam og Megiddo med småbyene deres. Kanaaneerne klarte å holde seg i dette landet. 28 Da israelittene ble sterkere, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, men de fordrev dem ikke helt.
   
29 Efraim drev ikke bort kanaaneerne som bodde i Geser. Kanaaneerne ble boende blant dem der. 30 Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og Nahalol. Kanaaneerne ble boende blant dem, men de måtte gjøre tvangsarbeid.
   
31 Asjer drev ikke bort innbyggerne i Akko og Sidon, heller ikke innbyggerne i Ahlab, Aksib, Helba, Afik og Rehob. 32 Siden de ikke hadde drevet bort kanaaneerne som bodde i landet, bosatte Asjer seg blant dem. 33 Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sjemesj og innbyggerne i Bet-Anat. De bosatte seg blant kanaaneerne som holdt til der i landet. Men innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat måtte gjøre tvangsarbeid for dem.
   
34 Amorittene trengte danittene opp i fjellet og lot dem ikke få komme ned på sletten. 35 Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, Ajjalon og Sjaalbim. Men da Josefs hus fikk overtaket, måtte de gjøre tvangsarbeid. 36 Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret og videre oppover fra Sela.
Dom 1,2 viser til Jos 6,2+
Dom 1,16 viser til 4 Mos 10,29, Dom 3,13, Dom 4,11
Note : Palmebyen: Jeriko. Jf. 5 Mos 34,3.
Note : Horma: hebr. for «slått med bann». Byen ligger lengst sør i Kanaan, nær Beer-Sjeba, og ble tidligere kalt Sefat.
Dom 1,27 viser til Jos 17,11f
Neste kapittel

Dagens Bibelord

Jesaja 59,1–4

Les i nettbibelen

1Sjå, Herrens hand er ikkje for kort til å frelsa, og øyret hans er ikkje for tungt til å høyra. 2Nei, det er skulda som skil mellom dykk og dykkar Gud. Syndene dykkar løyner andletet hans så han ikkje høyrer dykk. ... Vis hele verset

1Sjå, Herrens hand er ikkje for kort til å frelsa, og øyret hans er ikkje for tungt til å høyra. 2Nei, det er skulda som skil mellom dykk og dykkar Gud. Syndene dykkar løyner andletet hans så han ikkje høyrer dykk. 3For hendene dykkar er tilsølte med blod og fingrane av skuld, leppene dykkar talar løgn, og tunga mumlar svik. 4Ingen stemner til doms med rette, og ingen fører sak på ærleg vis. Dei lit på tomleik og talar løgn, dei unnfangar urett og føder vondskap.