Gå til innhold

1 Jakob så opp og fikk øye på Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene.

Tilbake til oversikten

Andre Makkabeerbok

Kapittel 15
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

Forrige kapittel

Nikanors skjendige plan
15Nikanor fikk melding om at Juda og hans folk holdt til i Samaria, og han bestemte seg for å overfalle dem på hviledagen, fordi det da kunne skje uten noen risiko.
   
 2 Men de jødene som var blitt tvunget til å følge med ham, sa: «Drep dem for all del ikke på denne rå og barbariske måten, men vis respekt for den dagen som er blitt æret og helliget fremfor de andre dagene av ham som ser alt.»  3 Denne erkekjeltringen spurte da om han var i himmelen den herskeren som hadde gitt påbud om å feire sabbatsdagen.  4 «Ja,» svarte de, «den levende Herre selv er Hersker i himmelen, og han har befalt oss å holde den sjuende dagen hellig.»  5 Da sa han: «Men jeg er hersker på jorden, og jeg gir dere ordre om å gripe til våpen og utføre kongens oppdrag.»
        Likevel – det skulle ikke lykkes ham å utføre sin skjendige plan.
   

Juda oppmuntrer sine menn
 6 Nikanor bar hodet høyt i sitt overmot og var full av store ord; han var fast bestemt på å sette opp et offentlig seiersmonument av alle våpnene og rustningene fra Juda og hans folk.  7 Men Makkabi var urokkelig i sin tillit og full av håp om at han skulle få hjelp fra Herren.  8 Han oppmuntret sine menn til ikke å miste motet når hedningene rykket fram, men tenke på hvor ofte de før hadde fått hjelp fra himmelen, og også denne gangen vente seier ved Den Allmektiges hjelp.  9 Han ansporet dem med ord fra loven og profetene og minnet dem også om slagene de allerede hadde utkjempet. Slik økte han deres mot.
   
10 Etter at han hadde vekket deres stridslyst, gav han sine ordrer og pekte samtidig på hvordan hedningene hadde forrådt dem og brutt sine eder. 11 Han væpnet hver og en av dem, ikke så mye med den trygghet skjold og spyd gir, men langt mer ved den oppmuntring som velvalgte ord bringer. Endelig fortalte han dem også om en troverdig drøm han hadde hatt, nærmest et syn, og dette gjorde dem alle glade til sinns.
   
12 Det han hadde sett, var følgende: Den tidligere øverstepresten Onias, et godt og fint menneske, fordringsløs i sin ferd og vennlig av vesen, som kunne ordlegge seg vel, og som fra barnsben av hadde lagt vinn på alt som hører til en rettlinjet livsførsel – han stod med utstrakte hender og bad for hele det jødiske samfunn. 13 Deretter viste det seg en annen mann som utmerket seg ved sitt grå hår og sin prektige skikkelse; han var omgitt av en verdighet som gav ham en helt særegen autoritet. 14 Da tok Onias til orde og sa: «Dette er Jeremia, Guds profet, som elsker sine brødre og bærer fram mange bønner for folket og den hellige by.» 15 Jeremia rakte fram sin høyre hånd, gav Juda et sverd av gull og sa: 16 «Ta imot dette hellige sverd! Det er en gave fra Gud, og med det skal du knuse dine motstandere.»
   
17 Judas oppmuntrende ord og veltalenhet hadde stor virkning; de sporet alle til tapperhet og tente mannsmot i unggutters sinn. De bestemte seg for at de ikke ville forskanse seg i en leir, men kaste seg fryktløst inn i striden og fremtvinge en avgjørelse i heltemodig kamp mann mot mann. Både byen, religionen og templet var jo i fare; 18 bekymringen for kvinner og barn, for brødre og slektninger kom for dem i annen rekke; deres frykt gjaldt først og fremst det vigslede tempel.
   
19 De som måtte bli tilbake i byen, var ikke mindre urolige; de var fulle av angst for utfallet av et slag på åpen mark.
   

Nikanors nederlag og død
20 Alle ventet nå på avgjørelsen som måtte komme. Fienden hadde alt samlet sine tropper og stilt opp hæren i slagformasjon; elefantene var plassert i strategiske posisjoner og hestfolket gruppert på fløyene. 21 Da Makkabi så hærmassene som nærmet seg, det mangfold av våpen de var utrustet med og de rasende elefantene, løftet han hendene mot himmelen og påkalte Herren, som gjør underfulle gjerninger; han visste at utfallet ikke avgjøres ved våpen, men at Herren skjenker seieren til dem som etter hans dom fortjener den. 22 Han bad med disse ord: «Herre! Den gang Hiskia var konge i Judea, sendte du ut din engel, og han slo i hjel hele 185 000 mann i Sankeribs leir. 23 Så send også nå, du himmelens Hersker, en god engel til å gå foran oss og spre angst og redsel. 24 Måtte de bli slått med forferdelse ved din veldige arm, disse menneskene som spotter deg og går til angrep mot ditt hellige folk!» Slik endte han sin bønn.
   
25 Nikanor og hans menn rykket nå fram til lyden av trompetstøt og kampsanger. 26 Men Juda og hans menn gikk mot fiendene under påkallelse og bønn. 27 Mens hendene var virksomme i kampen, var hjertene vendt til Gud i bønn, og slik kunne de felle ikke mindre enn 35 000 mann. Gleden var stor over at Gud hadde åpenbart seg og hjulpet dem.
   
28 Da det hele var over, og de forlot slagmarken fulle av seiersglede, fikk de øye på den falne Nikanor der han lå i full rustning. 29 De stimlet sammen, ropte og skrek; og de lovpriste Herskeren på fedrenes språk.
   
30 Og Juda, mannen som fullt og helt, med kropp og sjel, hadde kjempet i forreste linje for sine medborgere, mannen som hadde bevart ungdommens hengivenhet for sine landsmenn, befalte at de skulle hogge hodet av Nikanor, likeså hele den høyre armen, og bringe begge deler til Jerusalem.
   
31 Da han kom dit, kalte han sammen sine landsmenn, lot prestene ta plass foran alteret og sendte bud på dem som holdt til i borgen. 32 Han viste dem uslingen Nikanors hode og den hånden som den skrytende spotteren hadde rakt ut mot Den Allmektiges hellige hus. 33 Tungen til den ugudelige Nikanor skar han ut og sa at han ville gi den bit for bit til fuglene; og han gav ordre om at restene av ham, det synlige bevis på hans uvettige ferd, skulle henges opp midt imot templet.
   
34 Så steg lovsangen mot himmelen; alle priste Herren som hadde åpenbart sin makt, og sa: «Lovet være han som har bevart sitt hellige sted, så det ikke er blitt gjort urent!» 35 Juda hengte opp Nikanors hode på borgen slik at det var synlig for alle, et tydelig tegn på Herrens hjelp.
   
36 Etter felles vedtak og med allmenn tilslutning ble det bestemt at denne dagen alltid siden skulle markeres særskilt. Den skulle feires som en merkedag, på den trettende dagen i den tolvte måneden – den som på arameisk kalles adar – dagen før Mordekai-dagen.
   

Sluttord
37 Slik endte Nikanor sine dager. Og fra den tid har byen vært i hebreernes hender, så her vil også jeg avslutte min fremstilling. 38 Er den godt skrevet og skikkelig disponert, har jeg oppnådd det jeg ønsket. Er den verdiløs og middelmådig, har jeg i alle fall gjort så godt jeg kunne. 39 Det byr oss imot å drikke ublandet vin, og bare vann er heller ikke bra. Men vin blandet med vann er en ren fryd å drikke. På samme måte vil også en beretning som er kunstferdig satt sammen, fryde lesernes øre når de får boken i hende. Og med dette setter jeg sluttstrek.
   
Note seiersmonument: trolig i form av en (jord)haug med de erobrede våpen og rustninger fra fienden hopet opp på toppen. Sml. også «krigstroféer». [1 Makk 13,28f.]
Note nærmest et syn: Den gr. teksten er usikker.
Note forskanse seg i en leir: Noen håndskrifter har «foreta et felttog».
Note : [1 Makk 1,33.]
2 Makk 15,36 viser til Est 9,20ff, 1 Makk 7,49
Note merkedag: «Nikanor-dagen». [1 Makk 7,47.]
Forrige kapittel

Bibelgaven Magasin

Forside til magasinet Bibelgaven, nr. 3/2020 Bibelen i krisetider: Magasinet Bibelgaven publiseres fire ganger per år og holder deg orientert om Bibelselskapets verdensvide misjonsarbeid. Last ned som PDF-fil.
Les mer

Minutter med Jesus

Edin Løvås

365 enkle øvelser i Jesusmeditasjon
Les mer 299,-

Nyhetsbrev

Motta våre elektroniske nyhetsbrev:

Lurer du på noe?

Bibelselskapet innehar Norges fremste ekspertise om Bibelen og bibel-oversettelse. Kontakt oss med spørsmålet ditt.

Påskenøtter fra Bibelen

Sjekk våre quiz!

Epost: post@bibel.noTelefon: 47 97 64 50
Postadr: Pb.6624 St.Olavs plass 0129 OSLO
Besøksadr: Bernhard Getz' gate 3 0165 OSLO