Gå til innhold

12 La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 119
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
119א Salige er de som er hele i sin ferd,
          de som følger Herrens lov.
          
   
 2 Salige er de som tar vare på hans lovbud,
          som søker ham av hele sitt hjerte.
          
   
 3 De gjør ikke urett,
          men går på hans veier.
          
   
 4 Du har gitt dine påbud
          for at de skal holdes nøye.
          
   
 5 La meg vandre med faste skritt
          så jeg holder dine forskrifter!
          
   
 6 Da blir jeg ikke til skamme
          når jeg har alle dine bud for øye.
          
   
 7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte
          når jeg lærer dine rettferdige lover.
          
   
 8 Jeg vil holde dine forskrifter,
          du må ikke svikte meg!
          
   
 9 ב Hvordan holder den unge stien sin ren?
          Ved å ta vare på dine ord.
          
   
10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte,
          la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
          
   
11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet
          så jeg ikke skal synde mot deg.
          
   
12 Velsignet er du, Herre!
          Lær meg dine forskrifter!
          
   
13 Leppene mine regner opp
          alle lovene fra din munn.
          
   
14 Dine lovbud viser meg vei,
          de gir like stor glede som all rikdom.
          
   
15 Jeg vil grunne på dine påbud,
          feste blikket på dine stier.
          
   
16 Jeg fryder meg over dine forskrifter,
          jeg glemmer ikke dine ord.
          
   
17 ג Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve
          og ta vare på dine ord.
          
   
18 Åpne øynene mine så jeg kan se
          det underfulle i din lov!
          
   
19 Jeg er en fremmed på jorden,
          skjul ikke budene dine for meg!
          
   
20 Lengsel etter dine lover
          fortærer meg dag og natt.
          
   
21 Du refser de frekke og forbannede,
          som forviller seg bort fra dine bud.
          
   
22 Ta spott og forakt bort fra meg,
          for jeg tar vare på dine lovbud.
          
   
23 Selv når stormenn sitter og snakker om meg,
          grunner din tjener på dine forskrifter.
          
   
24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud,
          det er de som gir meg råd.
          
   
25 ד Jeg ligger presset mot støvet.
          Gi meg liv slik du har sagt!
          
   
26 Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg.
          Lær meg dine forskrifter!
          
   
27 La meg forstå den veien dine påbud viser!
          Jeg vil grunne på dine under.
          
   
28 Min sjel gråter av sorg.
          Reis meg opp slik du har sagt!
          
   
29 Hold løgnens vei borte fra meg,
          gi meg i nåde din lov!
          
   
30 Jeg har valgt troskaps vei,
          dine lover har jeg for øye.
          
   
31 Jeg holder fast på dine lovbud.
           Herre, la meg ikke bli til skamme!
          
   
32 Jeg vil løpe den veien dine bud viser,
          for du gjør mitt hjerte stort.
          
   
33 ה Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser,
          så vil jeg alltid ta vare på den!
          
   
34 Gi meg forstand til å ta vare på din lov
          og holde den av hele mitt hjerte!
          
   
35 Led meg på den stien dine bud viser,
          for den gir meg glede.
          
   
36 Bøy mitt hjerte mot dine lovbud
          og ikke mot egen vinning!
          
   
37 Vend blikket mitt bort fra tomhet,
          gi meg liv på din vei!
          
   
38 La ditt ord til din tjener stå fast
          så jeg kan frykte deg.
          
   
39 Ta bort spotten jeg frykter,
          for dine lover er gode!
          
   
40 Se, jeg lengter etter dine påbud,
          gi meg liv ved din rettferd!
          
   
41 ו Herre, la din miskunn komme til meg,
          og din frelse, slik du har sagt!
          
   
42 Da kan jeg gi spotteren svar,
          for jeg stoler på ditt ord.
          
   
43 Riv ikke sannhetens ord ut av min munn,
          for jeg venter på dine lover.
          
   
44 Da vil jeg stadig holde din lov,
          for evig og alltid.
          
   
45 La meg ferdes i åpent land,
          for jeg spør etter dine påbud!
          
   
46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud,
          og jeg skal ikke bli til skamme.
          
   
47 Jeg fryder meg over dine bud,
          som jeg elsker.
          
   
48 Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker,
          og grunner på dine forskrifter.
          
   
49 ז Husk ditt ord til din tjener.
          Gjennom det har du gitt meg håp.
          
   
50 Det er min trøst i nøden
          at ditt ord gir meg liv.
          
   
51 De frekke håner meg grovt,
          men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
          
   
52 Jeg minnes dine lover fra gammel tid,
           Herre, da finner jeg trøst.
          
   
53 Jeg blir grepet av harme over de lovløse,
          de som går bort fra din lov.
          
   
54 Dine forskrifter er mine sanger
          hvor jeg enn holder til.
          
   
55 Herre, jeg minnes navnet ditt om natten,
          og jeg holder din lov.
          
   
56 Slik er det med meg,
          for jeg tar vare på dine påbud.
          
   
57 ח Herren er min arvedel,
          jeg lover å holde dine ord.
          
   
58 Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt.
          Vær meg nådig slik du har sagt!
          
   
59 Jeg har tenkt over mine veier,
          jeg vil vende tilbake til dine lovbud.
          
   
60 Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke
          med å holde dine bud.
          
   
61 Lovløses bånd slynger seg om meg,
          men jeg glemmer ikke din lov.
          
   
62 Midt på natten står jeg opp og priser deg
          for dine rettferdige lover.
          
   
63 Jeg er venn med alle som frykter deg,
          med dem som holder dine påbud.
          
   
64 Herre, jorden er full av din godhet.
          Lær meg dine forskrifter!
          
   
65 ט Herre, du gjør vel mot din tjener
          slik som du har sagt.
          
   
66 Gi meg kunnskap og god forstand,
          jeg stoler på dine bud!
          
   
67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor,
          nå holder jeg det du har sagt.
          
   
68 Du er god, og det du gjør, er godt.
          Lær meg dine forskrifter!
          
   
69 De frekke sverter meg med løgn,
          jeg tar vare på dine påbud av hele mitt hjerte.
          
   
70 Deres hjerte er sløvt av fett,
          men jeg fryder meg over din lov.
          
   
71 Det var godt for meg å bli ydmyket
          så jeg kunne lære dine forskrifter.
          
   
72 Loven fra din munn er bedre for meg
          enn mengder av gull og sølv.
          
   
73 י Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe.
          Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!
          
   
74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade,
          for jeg venter på ditt ord.
          
   
75 Herre, jeg vet at lovene dine er rettferdige,
          at du var trofast da du ydmyket meg.
          
   
76 La din godhet være min trøst
          slik du har sagt til din tjener!
          
   
77 La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve,
          for jeg fryder meg over din lov.
          
   
78 La de frekke bli til skamme,
          de som krenker meg med løgn.
          Jeg grunner på dine påbud.
          
   
79 La dem som frykter deg, komme tilbake,
          la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.
          
   
80 La meg følge dine forskrifter med helt hjerte
          så jeg ikke blir til skamme.
          
   
81 כ Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse,
          jeg venter på ditt ord.
          
   
82 Øynene slukner, jeg venter på dine ord,
          jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
          
   
83 Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk,
          likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
          
   
84 Hvor mange dager har din tjener igjen?
          Når vil du felle dom over dem som jager meg?
          
   
85 De frekke graver fallgraver for meg
          i strid med din lov.
          
   
86 Pålitelige er alle dine bud.
          Hjelp meg! De jager meg med løgn.
          
   
87 De har nesten gjort ende på meg her på jorden,
          men jeg forlater ikke dine påbud.
          
   
88 Gi meg liv i din godhet,
          så vil jeg holde lovbudet fra din munn.
          
   
89 ל I evighet, Herre,
          står ditt ord fast i himmelen.
          
   
90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt,
          du har grunnfestet jorden, og den består.
          
   
91 Etter dine lover består de til denne dag,
          for alle ting må tjene deg.
          
   
92 Hvis jeg ikke fryder meg over din lov,
          går jeg til grunne i min nød.
          
   
93 Jeg glemmer aldri dine påbud,
          ved dem gir du meg liv.
          
   
94 Frels meg, for jeg er din!
          Jeg spør etter dine påbud.
          
   
95 De lovløse venter på å ødelegge meg,
          jeg tenker på dine lovbud.
          
   
96 Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense,
          men ditt bud når uendelig vidt.
          
   
97 מ Hvor høyt jeg elsker din lov!
          Jeg grunner på den hele dagen.
          
   
98 Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender.
          Det er alltid hos meg.
          
   
99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere,
          for jeg grunner på dine lovbud.
          
   
100 Jeg har mer innsikt enn de gamle,
          for jeg tar vare på dine påbud.
          
   
101 Jeg holder føttene borte fra onde veier
          så jeg kan ta vare på ditt ord.
          
   
102 Jeg viker ikke fra dine lover,
          for du veileder meg.
          
   
103 Hvor søte dine ord er for ganen,
          bedre enn honning i munnen.
          
   
104 Jeg får innsikt av dine påbud,
          derfor hater jeg falske veier.
          
   
105 נ Ditt ord er en lykt for min fot
          og et lys for min sti.
          
   
106 Jeg har sverget, og det står jeg ved,
          at jeg vil holde dine rettferdige lover.
          
   
107 Jeg er dypt nedbøyd.
           Herre, gi meg liv slik du har sagt!
          
   
108 Herre, ta imot gaven fra min munn
          og lær meg dine lover!
          
   
109 Jeg går alltid med livet i hendene,
          men glemmer ikke din lov.
          
   
110 De lovløse satte en snare for meg,
          men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud.
          
   
111 Dine lovbud er min eiendom for alltid,
          de gleder mitt hjerte.
          
   
112 Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter
          for alltid, til evig tid.
          
   
113 ס Jeg hater dem som har et delt hjerte,
          men jeg elsker din lov.
          
   
114 Du er mitt vern og mitt skjold,
          jeg venter på ditt ord.
          
   
115 Vik fra meg, voldsmenn!
          Jeg vil ta vare på budene fra min Gud.
          
   
116 Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve.
          La ikke mitt håp bli til skamme!
          
   
117 Støtt meg så jeg blir berget
          og alltid har dine forskrifter for øye.
          
   
118 Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du,
          for de farer med svik og løgn.
          
   
119 Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg,
          derfor elsker jeg dine lovbud.
          
   
120 Kroppen skjelver av redsel for deg,
          jeg frykter dine lover.
          
   
121 ע Jeg har gjort det som er rett og rettferdig.
          Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg!
          
   
122 Gå god for din tjener så det går ham vel.
          La ikke de frekke undertrykke meg!
          
   
123 Øynene slukner, jeg venter på din frelse
          og på ditt rettferdige ord.
          
   
124 Vis godhet mot din tjener,
          lær meg dine forskrifter!
          
   
125 Jeg er din tjener, gi meg innsikt
          så jeg kan kjenne dine lovbud!
          
   
126 Det er tid for å gripe inn, Herre,
          for de har brutt din lov.
          
   
127 Derfor elsker jeg dine bud
          mer enn gull, ja, skinnende gull.
          
   
128 Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud,
          jeg hater alle falske veier.
          
   
129 פ Underfulle er dine lovbud,
          derfor tar jeg vare på dem.
          
   
130 Dine ord gir lys når de åpner seg,
          de gir uvitende innsikt.
          
   
131 Med lengsel åpner jeg munnen,
          for jeg tørster etter dine bud.
          
   
132 Vend deg til meg og vær meg nådig!
          Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
          
   
133 Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt,
          la ingen urett få makt over meg!
          
   
134 Fri meg fra dem som bruker vold,
          så vil jeg holde dine påbud!
          
   
135 La ditt ansikt lyse over din tjener,
          lær meg dine forskrifter!
          
   
136 Tårene strømmer fra mine øyne
          på grunn av dem som ikke holder din lov.
          
   
137 צ Du er rettferdig, Herre,
          dine lover er rette.
          
   
138 Du gir dine lovbud i rettferd
          og i din store troskap.
          
   
139 Min lidenskap gjør ende på meg,
          for motstanderne mine har glemt dine ord.
          
   
140 Ditt ord er prøvet med ild,
          din tjener elsker det.
          
   
141 Jeg er ung og foraktet,
          men jeg glemmer ikke dine påbud.
          
   
142 Din rettferd er alltid rett,
          din lov er sannhet.
          
   
143 Nød og trengsel er kommet over meg,
          men jeg fryder meg over dine bud.
          
   
144 Dine lovbud er alltid rette.
          Gi meg innsikt så jeg kan leve!
          
   
145 ק Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre!
          Dine forskrifter vil jeg ta vare på.
          
   
146 Jeg roper til deg, frels meg
          så jeg kan holde dine lovbud!
          
   
147 Før morgengry roper jeg.
          Jeg venter på ditt ord.
          
   
148 Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt
          for å grunne på ditt ord.
          
   
149 Hør meg i din miskunn, Herre,
          gi meg liv etter dine lover!
          
   
150 De som skamløst jager meg, er nær,
          de er langt borte fra din lov.
          
   
151 Herre, du er nær,
          alle dine bud er sannhet.
          
   
152 Av dine lovbud har jeg lenge skjønt
          at du har grunnlagt dem for evig.
          
   
153 ר Se min nød og fri meg ut!
          For jeg har ikke glemt din lov.
          
   
154 Før min sak og kjøp meg fri,
          gi meg liv etter ditt ord!
          
   
155 For de lovløse er hjelpen langt borte,
          de spør ikke etter dine forskrifter.
          
   
156 Herre, din barmhjertighet er stor,
          gi meg liv etter dine lover!
          
   
157 Det er mange som jager meg og står meg imot,
          men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.
          
   
158 Jeg ser de troløse og kjenner avsky,
          de tar ikke vare på ditt ord.
          
   
159 Se, jeg elsker dine påbud!
           Herre, gi meg liv i din miskunn!
          
   
160 Summen av ditt ord er sannhet,
          dine rettferdige lover varer evig.
          
   
161 ש Stormenn jager meg uten grunn,
          men i hjertet frykter jeg ditt ord.
          
   
162 Jeg gleder meg over ditt ord
          lik en som vinner stort krigsbytte.
          
   
163 Jeg hater og avskyr løgn,
          men jeg elsker din lov.
          
   
164 Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg
          for dine rettferdige lover.
          
   
165 Stor fred har de som elsker din lov,
          ingen ting får dem til å snuble.
          
   
166 Herre, jeg venter på din frelse,
          jeg følger dine bud.
          
   
167 Jeg tar vare på dine lovbud,
          og jeg elsker dem høyt.
          
   
168 Jeg har holdt dine bud og påbud,
          du kjenner alle mine veier.
          
   
169 ת Herre, la ropet mitt nå fram til deg,
          gi meg innsikt etter ditt ord!
          
   
170 La min bønn komme fram for deg,
          berg meg, som du har sagt!
          
   
171 La leppene strømme over av lovsang,
          for du lærer meg dine forskrifter.
          
   
172 La tungen synge ut ditt ord,
          for alle dine bud er rettferdige.
          
   
173 La din hånd komme meg til hjelp,
          for jeg har valgt dine påbud.
          
   
174 Herre, jeg lengter etter din frelse,
          jeg fryder meg over din lov.
          
   
175 La meg leve og lovsynge deg,
          la dine lover være min hjelp!
          
   
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau.
          Let etter meg, din tjener,
          jeg har ikke glemt dine bud.
Sal 119,1 viser til Sal 1,1ff
Note : Sal 119 er en alfabetsalme. >25,1.
Sal 119,135 viser til Sal 80,4+
Note : La ditt ansikt lyse: >4,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

Bibelselskapets fastekalender

På terskelen til fastetiden ønsker Bibelselskapet å sette fokus på det bibelske fastebudskapet. Det ...
Les mer

Påmelding til dagens bibelord

Ønsker du å motta Dagens bibelord fra Bibel.no på e-post? Meld deg på her! (Tilgjengelig på bokmål, nynorsk eller nordsamisk)
Les mer
Lectio Divina
Hjelp til å lese, lytte til og meditere over bibelteksten.
Les mer

Nyhetsbrev

Motta våre elektroniske nyhetsbrev:

Lurer du på noe?

Bibelselskapet innehar Norges fremste ekspertise om Bibelen og bibel-oversettelse. Kontakt oss med spørsmålet ditt.

Epost: post@bibel.noTelefon: 47 97 64 50
Postadr: Pb.6624 St.Olavs plass 0129 OSLO
Besøksadr: Bernhard Getz' gate 3 0165 OSLO