Gå til innhold

22 Så kom de til Betsaida. Der førte de en blind mann til Jesus og ba ham røre ved mannen.

Verbum forlag

Foto: Verbum forlag

Nylansering av apokryfene

01. november 2018. Hans-Olav Mørk, seksjonsleder for bibeloversettelse

En tradisjonsrik samling av bibeltekster er for første gang oversatt til nynorsk!

Apokryfene, eller Bibelens deuterokanoniske bøker, var med i latinske bibler som ble brukt i Norge helt tilbake i tidlig middelalder. Da Bibelen på 1500-tallet kom på dansk og Det gamle testamentet i 1891 kom på norsk, var apokryfene fortsatt med, og bøkene har vært publisert både som egne utgaver og sammen med Det gamle og Det nye testamentet i noen av Bibelselskapets bibelutgaver. I 1988 ble apokryfene oversatt for andre gang, men bare til bokmål. Nå lanseres de i ny oversettelse, og for første gang er de også oversatt til nynorsk.


Flere skjønnlitterære forfattere har vært med på arbeidet med oversettelsen

Flere av våre fremste nynorsk-forfattere, Inger Bråtveit, Jon Fosse og Jan Ove Ulstein har bidratt som stilistiske konsulenter. I tillegg har poet og professor i keltisk, Jan Erik Rekdal, deltatt. En av våre fremste oversettere av skjønnlitteratur, Christine Amadou, var også med blant oversetterne. Flere eksperter på antikke bibeltekster og bibeloversettelse har vært med som oversettere og konsulenter: Jorunn Økland, Anders Aschim, Ingvar Fløysvik og Gunnar Johnstad. Fra Bibelselskapet har Hans Sagrusten og Hans-Olav Mørk vært med.


Tekster og motiver fra apokryfene er kjent fra musikk, litteratur og billedkunst

I musikkhhistorien finner vi verker som Händels oratorium «Judas Maccabeus», Brahms' «Ein deutsches Requiem», i litteraturen Shakespeares «Kjøpmannen i Venezia». Apokryfene siteres sammen med andre bibelske bøker i tidlig islandsk-norsk litteratur. Vi vet at Henrik Ibsen brukte Bibelen som kilde for sin diktning. Av spesiell betydning er den såkalte Grimstad-bibelen (Billed-Bibel for Det norske Folk 1840), som Ibsen fikk låne av sin arbeidsgiver da han var apotekermedhjelper i Grimstad. Denne oversettelsen følger den reviderte Luther-bibelen av 1738 og inneholder også apokryfene. (Kilde: https://www.ibsen.uio.no/retnlKommentarer.xhtml, 25.10.18). Vi vet at nordiske forfattere som Topelius og Bellmann har brukt motiver fra apokryfene, men vi mangler en oversikt over apokryfenes virkningshistorie i norsk litteratur. En lang rekke malere, bl.a. Caravaggio og Klimt, har malt Judits halshogging av hærføreren Holofernes. «Susanna i badet» er malt av Rembrandt og mange andre.


Synet på apokryfene varierer i forskjellige religioner og trossamfunn

Apokryfene er blitt til blant gresktalende jøder i Egypt og Judea i tidsrommet 300 f.Kr. ‒ 100 e.Kr. De ble samlet i den greske bibeloversettelsen Septuaginta, som har overlevd fordi kirken tok den i bruk og overleverte den videre. I jødedommen fikk apokryfene aldri status som hellige tekster. Luther kalte dem «bøker som ikke kan anses likestilt med Den hellige skrift, men som likevel er nyttige og gode å lese», og hadde dem med i sin første tyske bibeloversettelse. I Den katolske kirke fikk apokryfene i 1546 status som «deuterokanoniske», dvs. skrifter som er opptatt i kanon på et senere tidspunkt enn de andre («protokanoniske») bøkene i Det gamle og Det nye testamentet, men med samme autoritet som dem. I reformert tradisjon regnes ikke apokryfene med til den bibelske kanon, og de er heller ikke tatt med i de reformerte kirkenes bibelutgaver.


Bestill apokryfene i nettbutikken til kun 398,- kr!  (som medlem av vårt leserforum får du den til 348,- kr)



Epost: post@bibel.noTelefon: 47 97 64 50
Postadr: Pb.6624 St.Olavs plass 0129 OSLO
Besøksadr: Bernhard Getz' gate 3 0165 OSLO