Gå til innhold

12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Treenighetstiden

Treenighetstiden er den lengste perioden i kirkeåret. Den innledes med treenighetssøndag, den første søndagen etter pinse, og med unntak av Allehelgensdag varer den helt fram til 1. søndag i advent. I denne tiden markerer kirken troen på den treenige Gud.

Treenigheten gjengis på et takmaleri fra den katolske kirken St. Johannes, Horgenzell, Ravensburg i Tyskland. Utsnitt av Andreas Praefckes fotografi.

Den kristne tro på den treenige Gud innebærer at Gud er én, men samtidig tre: Gud Fader, Guds Sønn og Gud, Den hellige ånd. Gud er med andre ord tre-i-én. Han er én, men vi møter ham på tre forskjellige måter.

Gud, Den hellige ånd
Den hellige ånd gjør Gud levende og virkelig for mennesker til alle tider og alle steder.

Apostlenes Gjerninger kap. 2 forteller om Den hellige ånd som kommer over disiplene den aller første pinsen.  Fylte av Den hellige ånd forteller disiplene om Jesus, hans død og oppstandelse slik at mennesker fra alle deler av verden forstår det. Budskapet blir levende og nærværende for menneskene, og går like til hjertene deres.

Ved Den hellige ånd kan vi tale om Gud på en måte som gjør budskapet virkelig og betydningsfullt også for mennesker i dag. Uten Den hellige ånds komme i pinsen hadde historien om Jesus vært en interessant fortelling om noe som skjedde i fortiden, men det hadde ikke hatt direkte betydning for menneskers liv i dag.

Bibelen forteller at vi med Den hellige ånd fikk det som Jesus kalte talsmannen (Johannesevangeliet kap. 14,16). Det er den som nå formidler hvem Gud er og hva Han vil med menneskenes liv og som mellom mennesker formidler hvordan de har opplevd og møtt Gud.

Den hellige ånds virke gjør at Gud kommer tett på oss - som luften vi puster i. Med vårt språk for vår tid aktualiseres og iverksettes budskapet i den sammenhengen vi står i.

Gud Sønn
Sønnen er Jesus Kristus. Hvis vi vil vite hvem Gud er må vi gå til Guds sønn. Gud viser seg gjennom sin sønn som kjærlighet, tilgivelse og forsoning – og som det livet som reiser seg fra døden.

Ved Jesus kommer Gud ned på jorden og blir menneske. Han fødes som et menneske og lever og dør som et menneske. Hans død på korset er så ensom og ydmykende som vi overhodet kan forestille oss. Det betyr at ikke noe menneske noen gang kan komme et sted hvor ikke også Gud har vært og er.

Men Gud blir ikke i døden på samme måten som menneskene. Han bryter dødens makt og livet får det siste ordet.

Gud Fader
Gud Fader er den som mange mennesker umiddelbart tenker på når vi sier Gud. Når Det nye testamentet bruker betegnelsen Gud er det som oftest også Gud Fader det tales om. I Det gamle testamentet (Første Mosebok kap. 1) kan vi lese at Gud Fader er skaperen av himmelen og jorden. Gud er den allmektige far i himmelen.

Treenighetssymbolet gjengitt på et takmaleri av Mikael Toppelius i Kempele gamle kirke, Kempele Finland.I Det nye testamentet lærer vi ham å kjenne gjennom Jesus Kristus som forteller om Gud og om Guds rike. Det er Jesus som lærer menneskene at Gud er Faderen, både Jesu far og alle menneskers far. Det gjør han blant annet i den bønnen som vi kaller Fadervår og som står i Matteusevangeliet kap. 6,9-13.

Jesus lærer oss også at Gud Fader er til stede i verden som ”opprettholderen”. Han har altså ikke bare skapt verden en gang, han opprettholder den også hver dag. Det kan vi bl.a. lese om i Matteusevangeliet kap. 5,45 og 10,29.

Treenigheten i Bibelen
Selv om Bibelen ikke omtaler treenigheten direkte er det likevel mange steder vi møter Gud som treenig, for eksempel disse:

Jesu dåp
I Matteusevangeliet kap. 3,13-17 og i Markusevangeliet kap. 1,9-11 blir Jesus døpt av Johannes i Jordanelva. Etter dåpen kommer Den hellige ånd ned over ham som en due, og Guds stemme lyder fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Dåpsbefalingen
I prekenteksten for Treenighetsøndagen møter vi igjen den treenige Gud når Jesus i Matteusevangeliet kap. 28,16-20 etter sin død og oppstandelse sender disiplene ut i verden for at de skal døpe mennesker i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.

I Den norske kirke gjelder enhver dåp som er foretatt i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, uansett i hvilket kirkesamfunn den har funnet sted.

Skapelsen
I Johannesevangeliets første vers (Johannesevangeliet kap. 1,1) blir det fortalt at Jesus Kristus er ordet, Guds ord: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud,og Ordet var Gud.»«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.»

Derfor møter vi også den treenige Gud i skapelsen, da Gud (Gud Fader) skaper verden og universet ved sitt ord (Guds Sønn), mens Guds ånd (Den hellige ånd) svever over vannene (Første Mosebok kap. 1).

Tre-i-én
Dette betyr altså at kristendommen ikke tror på tre guder, men at Gud har tre navn og at Han viser seg på tre forskjellige måter. Gud er verdens skaper og opprettholder, men Han er også den Gud som kommer til verden i Jesus, og som er levende og nærværende i Den hellige ånd.

Lectio Divina
Hjelp til å lese, lytte til og meditere over bibelteksten.
Les mer

Nedlastbare lydfiler

symbol9 Det nye testamentet i 17 gode og overkommelige lydfiler til enkel nedlasting til MP3-spilleren.